2005 2007 2008 2009 2010

Huset Elliots Vimsa

Født 13.11.04 i Luleå, Sverige

Røntgenresultater:
HD: A AD: U.A

Øyenlyst: U.A 31.10.07

Vimsa og Vigdis - Team Vimdis

Sånn på tampen av året, er tiden inne for å tenke litt tilbake på det året som er lagt bak oss. 2006 var er utrolig aktivt og hendelsesrikt år for Vimsa og meg. Vi har hatt både framganger og noen tilbakeslag under året, men jeg synes vi har hatt en kjempefint år og at Vimsa har stabilisert seg og modnet veldig - særlig det siste halve året. Vi jobber mot nye utfordringer og skal ha det gøy sammen også i 2007!

Januar - Vesentlig lydighetstrening, men også litt jakttrening før snøen kom. Vimsa vaksineres mot Rabies med tanke på deltakelse i det danske unghundmesterskapet i august.

Februar - Vi stiller ut for Eivind Mjærum - med resultat 1.JK, 4.JKK. Vi trener lydighet og måker snø.

Mars - Vi blir 3.beste allsidighetsekvipasje i Retrieverklubben, avd. Vestfold.

April - Drar til Stockholm og besøker ulvene i Kolmården, samt besøker venner og feirer Maries bursdag. Fellestreningene med Unghundgjengen starter opp.

Mai - Jaktkurs i Oklungen med Hans Jørgen Bilstrup og Lars Guldhammer . I slutten av måneden deltok vi på sentralt jaktkurs i Trysil med Peter Boltrop.Trening med Unghundgjengen.

Juni - 10.juni stilte vi på jaktprøve i Kristiansand med 2.premie i UK som resultat. Trening med Unghundgjengen

Juli - Deltok på Huset Elliots Kennelvecka i Luleå - en uke fyllt med aktiviteter fra morgen til kveld, bl.a jaktkurs med Bitte Sjøblom. En kjempefin uke!! Trening med Unghundgjengen

August - Startet i det danske Unghundmesterskapet. Vi hadde en veldig fin tur, men uten de store resultatene for vår de da vi røyk ut på første post.I slutten av måneden startet vi på jaktprøve i Kongsvinger og her gikk det betydelig bedre. Vi fikk 1.UK og vant klassen. Begynner så smått å trene litt lydighet igjen.

September - Startet i det norske Unghundmesterskapet. Målet var her å klare en 1.premie på lørdagen og kvalifisere oss til finalen på søndagen. Vi lå bra an lenge, helt til den fatale rullingen på en and på feltet - sukk! Oppdretter Marie hadde tatt turen helt fra Luleå for å heie på oss, noe jeg satte veldig stor pris på. Synd att vi ikke klarte å vise oss litt mere fram, men vi hadde ikke marginene på vår side på noen av mesterskapene.

Oktober - stiller ut i Eidanger for Yvonne Yaussi med resultat 1.AUK, 1AUKK, HP, 4.VK - endelig fikk vi HP!!!! Vi begynner å trene litt rundering.

November - stiller ut i Kongsberg for Zoran Brankovic med resultat 1.AUK, 5.AUKK. Debuterer samme dag i lydighet, får ingen nuller, 151 poeng og en 2.premie. Trener lydighet og rundering. Vimsa fyller 2 år.

Desember - Fortsetter lydighetstreningen. Jeg reiser til Luleå for å være med på julemiddagen til Huset Elliot og besøke Marie med familie. Vi blir nr. 2 i Poengligaen - en allsidighetskonkurranse internt i kennel Huset Elliot - bare slått av kullsøster Vizka.Trener fortsatt rundering.

Helgen 8.-10 desember reiste jeg og Tone opp til Luleå for å være med på Huset Elliots julemiddag for valpekjøpere. Det var tredje gang jeg dro for å delta der, så man kan jo nesten si det er en tradisjon. Reisen opp gikk bra, bortsett fra at jeg ble stoppet i hver eneste sikkerhetskontroll hvor jeg ble vrengt ut og inn. En smule meningsløst virker det når bl.a Vandringspriset som består av en tallerken med 3Labradorer på og et lite album blir gjenstand for nitid gransking. Presangen til Ludde måtte også pakkes opp - den bestod av en Batman-figur - en utrolig trussel ved en flykapring vil jeg tro! Vel framme i Luleå, hvor det heller ikke var særlig vinterlig med 5 cm slaps, ble vi tatt med rundt i selve Luleå by, da Marie ville vise oss att stedet består av litt annet enn bare skog og myr! Vi hadde et veldig hyggelig opphold hos den gjestfrie familien von Heijne og deltok på en veldig trivelig julemiddag sammen med et tjuetall andre valpekjøpere på lørdag kveld. Tusen takk for at vi fikk komme opp, vi hadde en kjempehyggelig helg!

Vel hjemme igjen har Vimsa og jeg jobbet videre med lydightene og forsøkt å gjøre juleforberedelser. Så har vi begynt planleggingen av aktivitetene i 2007, hvor vi har meldt oss på jaktkurs i begynnelsen av mai. Vi gleder oss allerede.

Men først skal vi spise ribbe og åpne presanger i morgen kveld!

Lydighetstreningen går riktig bra, Vimsa er så blid og glad når vi trener så det en fryd. Vi trener jo hver torsdag og denne uka fikk jeg også tid til å gå i hallen på tirsdag og trene litt. Dekkene har blitt mye raskere etter at jeg har begynt å skape skikkelig forventning hos henne med å telle "en -to - dekk" samtidig som jeg setter venstre bein et halvt steg fram. Stå under marsj har også blitt raskere med å kaste ball bakover ved momentet, innkallingen er kjemperask og hopp over hinder går også veldig bra. Lineføring og fri ved foten har kommet seg veldig de siste ukene, men vi må jobbe mer med springmarsj hvor hun har lett for å henge litt etter. Vi har trøbblet litt mer apporteringen, nærmere bestemt det å sette seg på plass OG samtidig holde på apportbukken. På jakttreningen har jeg bare tatt i mot foran, så hun er vant til å levere der. Når så apportbukken skulle leveres sittende ved fot, ble det kluss og hun slapp apporten før hun satte seg ned. Men nå går det mye bedre og hun kan sitte ved siden og holde fast - og i kveld fikk vi til et par innsitt med apporten i munnen. Det går framover! Så har vi såvidt begynt å lære å rygge , det kan være bra å kunne for å på penere venstresvinger og ved forflyttninger. Ut til kon har vi også såvidt begynt å trene på - vi må jo forberede oss til klasse II - hehe!

Sist lørdag trente vi rundering i øsende regnvær, jeg var våt som en druknet katt når jeg kom hjem etter 5 timer i skogen - så nå er jeg blitt snydens forkjølet. Kanskje ikke så merkelig... Vi fikk til noen bra overværsløsninger for Vimsa, som jeg håper hun skal huske til neste gang. Det blir noen uker til, for på lørdag skal vi være valpevakt for valpene til Bjørg og helgen etter reiser jeg en tur til min oppdretter i Luleå for å delta på den årlige julemiddagen hun har for valpekjøpere. Litt langt for å gå på julebord kanskje - men det er så hyggelig å komme dit og treffe mine svenske hundevenner så det er absolutt verd reisen.

Nå er jeg drittlei av regnvær og kustorm, det blir jo så sølete og ekkelt! Vimsa, som den retriever hun vitterlig er, er av en helt annen oppfatning og tar seg stadig et sølebad eller tre på de daglige turene våre. Jeg er ikke like entusiastisk og ønsker meg kuldegrader og oppholdsvær! Mildværet har ført til at Vimsa røyter som bare det også, utrolige mengder med svarte hår legger seg som et teppe rundt om i huset. Jeg har jo vært vant til mye røyting på de Schäferhundene jeg har hatt, og har ikke helt trodd på de som har sagt til meg at en Labrador kan røyte like mye. Pelsen ser jo ikke sånn ut liksom. Men der tok jeg feil - det blir minst like mye hår etter Vimsa som etter Kasper og Gyda!

Forrige uke trente vi lydighet på torsdagen, og vi skulle plukke ut 3 øvelser som vi skulle bli kommandert på, og ellers trene på egen hånd. Jeg valgte fri ved foten, innkalling og hopp over hinder. Fri ved foten ble ganske land - etter eget ønske, da jeg ville teste litt hvor lenge Vimsa ville holde. Men hun hadde bra trykk og fulgte meg fint, hun gikk og logret og hadde det morsomt. Helt annerledes nå enn i Kongsberghallen, hvilket bare bekrefter min teori om at hun var preget av omgivelsene der. Innkallingen gikk kjempefint også, full fart inn og fint på plass. Siste øvelse var hopp over hinder. Hun gikk fint fri ved fot, hoppet på kommando og avsluttet også ved fot. Jeg fikk noen tips for videre trening av instruktør Merete, alltid nyttig! Jeg håper lydighetsgruppa kommer til å ha treningskonkurranser utover vinteren som vi hadde ifjor (hint, hint Øivind), det hadde vært flott å få testet henne på å konkurrere og bli litt vant til sånne situasjoner. Nyttig også for meg, som da kan gå inn med oppmuntring eller korrigering hvis det er nødvendig. På lørdag trente vi rundering, vi var bare 4 stykker som stilte opp i øsregnet. Det var nå 2 uker siden siste trening, og i løpet av denne tiden hadde Vimsa glemt alt hun hadde lært tror jeg. Hun var ikke så interessert i at figurantene lå der ute, men gikk rundt og snuste og tittet litt forbauset på det mennesket som lå der sammenkrøpet bak et tre. Men det er jo klart - hun er jo lynende intelligent denne damen og synes antagelig at når hun nå har vært ute i terrenget og funnet de samme menneskene hver lørdag i 5-6 uker og de fremdeles legger seg ned bak et tre - ja da VIL de ligge der! Men altså - hun kan jo muntre dem litt opp med et vennlig slikk på kinnet for de er jo hyggelig og de HAR jo tross alt godbiter - men å lete etter dem, njaaa. Så nå er moder'n i tenkeboksen for å finne en løsning, for hun er ikke helt enig i Vimsa's resonnement!

Helgen har vært veldig travel. Runderingstreningen på lørdag ble ofret for att Vimsa skulle være ekstra gira foran lydighetsdebuten på søndag. Istedet dro vi en tur opp til Bjørg og Dinnie og gikk en tur der oppe. En titt på de 11 valpene til Maren ble det også, ja bare for meg da - Vimsa fikk pent holde seg utenfor valperommet enn så lenge. Når vi skulle dra hjem på kvelden, gikk vi en liten luftetur med de to bestevenninnene. Plutselig var Vimsa borte, men hun kom pliktskyldigst løpende når jeg fløytet på henne. Jeg ante fred og ingen fare - helt til jeg satte meg inn i bilen for å kjøre! Det luktet rett og slett dritt - lang vei. Jeg kikket under skoa - ingen ting. Mistanken økte sterkt på den svarte bak i bilen - og etter en lettere visuell inspeksjon kunne jeg bare fastslå att Vimsa hadde ladet opp til eksteriørutstilligen med å rulle seg i gørr! Som det luktet - blæææ! Det var rett og og spyle henne med varmt vann før jeg kunne tenke på å ha henne med hjem i bilen, det er liksom litt for kaldt og upraktisk å kjøre nå hengende ut av vinduet for å få puste! Vel hjemme fortsatte jeg å prøve å vaske henne så nogenlunde ren, men hun luktet fremdeles ikke godt - det gjør hun ikke idag heller :) Søndag morgen dro vi opp til Kongsberghallen for å starte i lydighet og stille ut. Jeg ville veldig gjerne ha unnagjort lydigheten før jeg skulle stille ut, så jeg gikk rett bort til ringsekretæren og fikk overtalt ham til å la meg starte som førstemann på annen fellesdekk. Lydighetsringen for Klasse I var plassert rett innenfor døra, der absolutt alle gikk forbi, både med og uten hunder. Det var også vanskelige lydforhold i hallen, og jeg merket på Vimsa allerede da vi varmet opp att hun reagerte på omgivelsene. Jeg forsøkte å kvikke henne opp, men hun var ikke helt med. Men jeg ville hvertfall forsøke å gå, og fant ut at hvis det gikk helt skeis - kunne jeg jo bare bryte. Det begynte bra - 10 på tannvisning og 10 på fellesdekken. På lineføringen hang hun litt merket jeg, men jeg forsøkte å gå riktig selv og hvisket til henne når vi hadde ryggen til dommeren, så vi kom igjennom med en 7'er. På fri ved foten stoppet hun helt opp på første langside og jeg måtte rope (!) på henne, hvilket resulterte i karakteren 5,5 på denne øvelsen. Mellom øvelsene prøvde jeg å muntre henne opp, snakket med henne og klappet henne - men hun syntes ikke det var noe stas å være i ringen. I tillegg hadde arrangøren ikke kostet ringen fra dagen før, så vi vasset i hundehår - som måtte snuses på. På dekk under marsj, gikk selve momentet bra, men jeg fikk trekk for innmarsjen. På innkallingen tror jeg ikke att hun hørte ordentlig, for jeg måtte til med en dobbeltkommando før hun kom i fin fart inn. Stå under marsj var den øvelsen vi fikk best karakter i - bortsett fra de to fellesøvelsene - her fikk vi 8,5. På hoppet hang hun også litt i innmarsjen - hoppet var bra - 7,5. Totalt fikk vi 151 poeng - og en 2.premie. Vi sier oss fornøyde med det, det er ikke så langt opp til en 1.premie poengmessig, og bare hun blir litt mere rutinert tror jeg det blir riktig bra. Vimsa fikk hvile seg litt i bilen før vi skulle i utstillingsringen. Merkelig nok fikk vi ikke noen kommentarer på den litt spesielle kroppslukten hennes, vi fikk en rød sløyfe, en helt grei kritikk og ferdig med det. Etterpå tok vi med Tone og halvsøster Aisha opp på hytta for å stenge utevannet for vinteren samtidig som vi passet på å gå en tur på fjellet. De to søstrene satte stor pris på å komme ut av hallen och virkelig rase rundt, ta et lite isbad og labbeherje - lenge!!

Vi er ferdige med enda en travel uke. Mandag var vi på hundehytta og trenet lydighet i regneværet før det var møte i retrieverklubben. På tirsdag sludda det i vinkel og blåste hvertfall stiv kuling fra nord da Vimsa og jeg var ute og gikk tur med Ellen og Ronja. Etter turen feiga vi ut og gikk inn og drakk kaffe istedet for å trene , men onsdag hadde vi en liten lydighetsøkt på kveldsturen vår. Vi begynte med innetreningen i messehallen torsdag, og Klasse I og II har vært så heldige å få instruktør i november mens alle andre må klare seg uten - hehe. På torsdag hadde vi Øivind og vi fikk trenet tannvisning, fellesdekk, lineføring, innkalling, dekk fra holdt, hopp over hinder og stå under marsj . Jeg fikk flere gode tips på bl.a å få inn raskere dekk og bråstopp på stå under marsj - så vi får bare jobbe på, Vimsa og jeg. Fredag hadde jeg fri fra jobben, så da dro vi opp til Bjørg og bikkjene hennes og trenet jakt. Vi gikk opp til et lite, idyllisk vann i det fine høstværet og trenet litt dobbeltmarkeringer, en dirigering og et feltsøk. Markeringene gikk kjempebra, dirigeringen bra og feltsøket var heller dårlig - men pyttsann! Lørdag formiddag var vi på hundehytta igjen - denne gangen for å trene rundering. På de første treningene hadde Vimsa gått rett i lek ute hos figuranten, men nå skulle vi forsøke løsbitt. Hun apporterer jo uten problemer som den retriever hun er, så jeg regnet ikke med att dette ville by på problemer, og det ble det heller ikke. Hun tok løsbittet helt greit og kom løpende inn til meg når jeg ropte på henne. Vimsa synes rundering er en festlig lek, og hun var virkelig festlig å se på selv når hun sprang ut for å finne sin favorittfigurant Liv mens hun samtidig logret som en gal med hele kroppen på veien ut! Det er nok ikke den mest effektive måten å springe på, men det gikk egentlig ganske bra allikevel. Når vi var ferdige med 2 økter på alle hundene langt utpå ettermiddagen, dro jeg avsted og la ut 2 viltspor til søndagens aktivitet. Dinnie og Bjørg kom ned søndag formiddag og gikk det ene sporet og Vimsa fikk det andre - sporene var da 19 timer gamle. Begge to gikk veldig bra, sikkert og fint - bare synd at vi ikke hadde med en dommer for anledningen!

Denne uka har vi vært ganske flinke og trenet mye, Vimsa og jeg. Men på mandagen tok vi treningsfri etter den litt slitsomme helgen og var oppe hos Bjørg, Dinnie og Maren og gikk tur. Det er alltid stas å møte bestevenninnene og da spesielt Dinnie synes Vimsa. Tirsdag hadde vi en treningsøkt under kveldsturen med litt lineføring, innkalling, forsøk på rask dekk og ståmomentet. Onsdagen var vi på hundehytta og trente lydighet og det samme var vi fredag kveld. Neste uke begynner vi inne i hallen, det skal bli luksus. Det er rart med det, på høsten er vi sjeleglade for å komme inn i hallen og hver vår er vi like glade for å komme ut igjen! Klasse I og II skal trene torsdager, og der skal vi henge oss på hadde jeg tenkt. På lørdag var vi først med og rydde en ny runderingsløype før vi testet den samme løypa. Vimsa behøver ikke se figuranten gå ut lenger - det holder med en liten og rask "dukk-opp" før hun farer ut til godbiter og leking. Hun synes det hele er en festlig lek, og vi kommer til å trene rundering så lenge det er mulig utover. Om bare lydigheten også kommer på plass, hadde det jo vært gøy å starte i klasse D :) Jeg hadde egentlig tenkt å gå et blodspor på søndagen og tok opp en boks blod fra frysa. Boksen ble satt i vasken for tining, men det jeg ikke så, var att boksen hadde en sprekk i bunnen. Så når jeg kom og skulle helle blodet opp i flaska som jeg bruker når jeg bloder - var vasken full av blod! Så hele blodsporet rant bokstavlig ut i vasken :)

Helgen har vært ganske hektisk. På lørdag dro vi til klubbhytta til Tønsberg Hundeklubb for å forsøke oss på rundering. Vi skulle starte kl. 1100, men Vimsa og jeg kom litt tidlig og la inn en liten morgentur og en dose med lydighetstrening først. Jeg hadde nemlig vært hos frisøren tidlig på morgenen og gadd ikke dra hjem for bare en time. Vimsa har fått en helt annen innstilling til lydigheten nå - nå går hun og logrer og begynner å bli veldig ivrig. Jeg forsøker å belønne veldig mye med litt ekstra godsaker og mye leking, og det har gitt rersultater. Vi trente litt lineføring, innkalling, dekk og stå under marsj. Ca 1030 kom Liv og Tiwaz og vi merket runderingsløypa og hjalp til å tråkke terrenget. Det var hele 10 hunder med 8 førere som skulle trene, så jeg regnet med at det ville ta litt tid - og tid tok det! Jeg trente litt rundering for ca. 1000 år siden med Kasper, det er veldig morsomt å holde på med - og jeg hadde lyst til å se om Vimsa også ville synes det var gøyalt. Det burde jo passe for en menneskekjær Labrador! Vi fikk starte først og en figurant tok med seg Vimsa ut på 50 meter og lekte med henne der. Så kom jeg ut og tok henne med meg tilbake til midtlinja mens figuranten avanserte i terrenget. Vi flyttet oss også tilsvarende og jeg slapp henne løs. Ideèn var nå at hun skulle springe ut til figuranten og ta kontakt, hvorpå da figuranten skulle belønne henne med lek og godis. Men Vimsa satt bare fint ved min side og kikket ut på det rare mennesket som lå der ute i skogen i regnværet! Så jeg bare gikk utover i terrenget mot figuranten uten å si noe for å se om hun ville bli nysgjerrig og ta kontakt når vi kom litt lenger ut. "Litt lenger ut" ble tilslutt helt ute hos figuranten, men Vimsa brydde seg fremdeles ikke. Om et mennesket var så innmari kørka at det lå langflat midt i skogen, så fikk det være så sin sak, synes Vims. Tre ganger forsøkte vi dette - men Vimsa var like uinteressert. Så ble en 1000 år gammel metode tatt fram - Vimsa fikk se en figurant som løp ut og kastet seg ned i skjul bak en trestamme. NÅ snakket vi, synes Vimsa og styrtet ut og rett i lek! Etter dette gikk det mye bedre, Vimsa løp ut, tok kontakt med fig. og lekte, fikk godis og hadde det kjempegøy. Vi hadde totalt 3 økter i løpet av dagen og hun hadde fin progresjon så hun avsluttet med å løpe ut i skogen på en figurant hun ikke hadde sett gå ut - finne og leke! Innimellom Vimsas økter, måtte jeg selvsagt jobbe som figurant for de andre, man må jo stille opp 100% for andre for å få figurantarbeide for egen hund. Vi var jo som sagt veldig mange hunder, så treningen var ikke slutt før kl. 1715. Det ble en lang dag, men vi hadde hatt det morsomt både Vimsa og jeg, så vi har lyst til å jobbe litt mere med runderingsbiten. Søndag var det klubbmesterskap i jakt i Avdeling Vestfold, og vi skulle selvsagt være med. Jeg hadde lyst til å starte i åpen klasse bare for å kjenne litt på nivået, og vi meldte oss optimistiskt på. Prøven begynte på en helt åpen plass, en skytterbane, med en dobbeltmarkering og en fremadsending. Vimsa satt fint under skuddene og markeringene og jeg sendte henne på den sist kastede. Hun gikk ut i fin fart, men gikk litt for langt til høyre og tok med en av dummiene som var lagt ut til fremadsendingen. Jeg tok imot og sendte ut på den andre markeringen som hun husket fint og kom inn med i fin fart. Så var det markeringen som lå ganske vanskelig til i litt høyt grass men ellers uten noen referanser i forma av et tre eller lignende, som er mye lettere å sende en hund mot. Jeg stilte henne opp, fikk skuddet og sendte henne ut. Vanligvis går hun fint og rett, men idag dro hun langt ut til høyre og altfor langt ut. Jeg sto rolig og ventet på at hun skulle jobbe seg litt tilbake så jeg kunne blåse søksignalet - men dessverre gikk hun den andre veien og lenger unna. Vi holdt på å rote ganske lenge med denne øvelsen, sendte ut igjen - men hun gikk altfor langt ut til høyre og havnet helt feil. Jeg forsøkte å blåse stoppsignal og fikk også stoppet henne et par ganger, men klarte ikke å få dirigert henne dit jeg ville. Til slutt synes jeg at vi hadde knotet lenge nok med dette og jeg avbrøt øvelsen. Det positive var att hun ikke mistet farten til tross for att hun ble sendt ut flere ganger og job bet veldig mye uten funn, men det vistes veldig tydelig at vi må jobbe veldig med stoppsignal og dirigering når hun er langt ute. Så gikk vi ned til vannet der vi skulle ha en dobbeltmarkering - en på land og en på vann. Vi startet langt unna og på skrå for markeringen , så det ville bli en lang svømmetur. Hun satt og pep litt da makker jobbet og jeg fikk korrigert henne for det. Da det ble vår tur var hun helklar. Markeringen på vann ble kastet først og skulle hentes inn først, så jeg sendte henne ut på den. Men Vimsa ville ikke gå i vannet - bare sprang fram og tilbake langs kanten, gikk uti vannet og gikk opp igjen. Jeg flyttet meg nærmere vannkanten, et "livsfarlig" stunt på den søkkbløte myrkanten, men fikk henne ikke ut. Etter mye mas og nytteløs jobbing gav jeg opp og sendte henne landveien for å hente inn landmarkeringen. Da løper hun fint ut, men dreier ut ved skytteren og kaster seg ut i vannet og henter inn vannmarkeringen! Hei og hå!!! Jeg forsøkte å sende henne på landmarkeringen etter at hun hadde avlevert - men da hadde hun helt glemt at det hadde vært en markering til - eller så trodde hun at hun hadde hentet inn begge. Jeg avsto fra vanndirigeringen der hunden skulle sendes tvers over vannet og opp på den andre siden. Hun har gjort dette mange ganger tidligere i år, men etter den vannmarkeringen vi akkurat hadde vært igjennom, ville jeg ikke engang forsøke. Til slutt var det feltsøk der hver hund skulle hente inn 4 dummier. Vimsa begynte veldig fint med to funn ganske raskt. På vei inn med dummy nr 2 kommer hun forbi enda en dummy og da hun sakker farten roper jeg nei og blåser innkallingssignal med fløyta. Hun verken byttet eller forsøkte å bytte og jeg roste henne veldig når hun kom inn. Men etter dette, måtte jeg jobbe veldig for å få henne til å gå ordentlig ut på neste søk - så da hadde det nok blitt litt mye for henne. Hun kom inn med nr. 3 og jeg forsøkte å sende henne ut på siste søk, men da var hun helt ferdig så jeg avsluttet. Det var en omfattende prøve og vi hadde fått en del motgang underveis - men jeg synes også det var mange lyspunkter. Vi så tydelig hva vi måtte jobbe mye mere med, framfor alt fløytearbeidet og dirigering på land og i vann. Men det var morsomt å prøve seg på neste års klasse, så det er bare å jobbe på videre!

Løpetiden er over for lengst - det har blitt en stund siden siste oppdatering. Vi har trenet en del blodspor og også fått tid til jakttrening og litt lydighet.Forrige helg var litt laber, da var jeg noe så inni norden forkjøla og lå under et teppe mesteparten av helgen. Men nå er det full fart igjen, og i går var vi på farten på utstilling i Eidanger. Dagen ble på alle måter vellykket. Vimsa vant unghundklassen med kjempefin kritikk, fikk endelig et HP og ble nummer 4. VK. Kritikken lyder: "Very typical bitch of correct size. Feminine head, eyes could be a bit darker. Excellent front angles, excellent forechest and chest. Strong topline, well set ottertail. Enough hind angles, Excellent bone & feet. Moves with drive, Well presented. Typical temperament" . Vi ble også BIR unghund !

Idag har vi vært mer i vårt rette element - i skogen! Halvsøster Aisha og Tone kom fra Drammen for å trene litt. Vi startet med et blodspor for hver av søstrene- som de gikk veldig bra begge to, Vimsa spor var 15 timer gammel og Aisha's 2 timer. Deretter fortsatte vi med jakttrening, markeringer og feltsøk. Her var de også på G begge søstrene, og lillesøster imponerte med et flott feltsøk idag. Dypt og bredt gikk hun med fin fart og stor arbeidslyst.Så denne helgen var nok mer i Vimsa's smak - heller trening og action enn bare å hvile, og det er jeg helt enig i!

Vimsa er nå midt i løpetiden, men vi får da trenet litt allikevel. På lørdag, søndag og mandag var vi ute og gikk blodspor. Etter at vi var på Kenneluka i Sverige fikk vi med både elg- og rådyrklov hjem, så nå er det bare velstand. Lillesøster Aisha i Drammen fikk noen bein, men enda har vi flere i frysa. Sporene lå mellom 10 - 12 timer og jeg synes det gikk ganske bra. Det er lenge siden vi sporet sist, så det første sporet var litt problematisk i et par av vinklene. Men Vimsa jobbet seg innpå igjen og vi kom fram til kloven. De to andre gikk bedre, hun går pent men ivrig - så jeg er veldig fornøyd med sporarbeidet hennes. Vi har meldt på utstilling i Eidanger 14.oktober også - vi må jo forsøke å få noen flere poeng i Huset Elliots poengliga! Så nå må det trenes på å få henne til å synes det er morsomt å stå pent og vise seg fram! Utstilling er ikke det morsomste Vimsa vet - så det må litt ekstra godbiter og en liten innsats fra min side for å få opp gleden. Det er ikke lett å ha en eier som er bitt liiiittegrann av utstillingsbasillen! Hvem skulle trodd det??

Idag begynte Vimsa å løpe, jeg håper det forklarer anderullingen! Denne uka har vi tatt det ganske rolig, vi har mest gått turer og slappet av, bortsett fra en liten time med lydighetstrening på onsdagen. På fredag var jeg og hentet blod, så imorgen hadde jeg tenkt å begynne viltsportreningen for fullt. Planen er å starte på en bevegelig prøve eller to i løpet av høsten. I går kveld var jeg og Vimsa ute på Moutmarka og gikk tur ved 8-tiden på kvelden. Da var det en flott solnedgang på den ene siden av horisonten og en stor gulorange fullmåne på den andre siden - et utrolig flott skue. I dag har vi vært med Bjørg, Dinnie og Maren på øytur. Maren har en frier på besøk, en kjempetrivelig hannhund som heter Laboreios Silver - en moden herre på 9 år. Vi dro ut til Langeskjær der vi badet (jada Bjørg og jeg også - 16 grader tenker jeg) og koste oss i mange timer i sola. Deilig med sommer i september synes vi!

I helgen var Vimsa og jeg på Norgesmesterskapet i jakt for retrievere på Sokna. Oppdretter Marie kom helt fra Luleå for å se på mesterskapet og vi hentet henne på Gardermoen fredag kveld. Derfra dro vi rett til Sokna-området der vi hadde leid rom på Krøderen Kro for helgen. Lørdag morgen var det oppmøte kl. 0800 med opprop og trekking av startrekkefølge. Det var påmeldt 21 unghunder, 19 elitehunder og 3 veteraner. Lørdagen ble det avholdt en ordinær jaktprøve, og alle med 1.premie går videre til søndagens finale. Vimsa og jeg trakk start nr. 3 i det ene unghundfeltet og jeg var ganske fornøyd med å skulle gå tidlig. Jeg var først med på gjennomgangen av prøven og gikk så for å hente Vimsa og gjøre oss klare. Og hun var klar! Vi varmet opp med å gå litt og kaste litt med dummier i skogen, og det var full fart på henne. Så var det vår tur, og jeg koblet henne løs og gikk etter skytteren inn i prøveområdet. Første post var en enkeltmarkering på due, som Vimsa fikk greit og effektivt inn. Neste post(etter noen meter forflyttning) var en fremadsending på kråke. Vimsa gikk fint ut i retning, men var litt uheldig og fant ikke kråka på første forsök, så jeg måtte sende henne en gang til. Hun gikk fint og rett ut nå også, og kom hjem med kråka. Det begynte bra. Neste post var enda en markering på due, som kom greit inn. Duer har en litt spesiell fjærdrakt og slipper ganske mye fjær - så Vimsa var helt hvit i munnen når leverte til meg. Så var det neste post - enda en fremadsending, denne gang på kanin, som Vimsa gikk fint ut på og hentet inn. Igjen var det å følge etter skytteren noen meter ned til feltet, og skudd ble løsnet ut i feltområdet - som var ganske stort. Jeg sendte henne ut og hun kom raskt og effektivt hjem med 3 fulger, to kråker og en and. Jeg begynte å håpe på en 1.premie og finaleplass! Jeg sendte henne ut igjen og hun søkte langs en innsjø og slo ut på en liten grasstuste ute i vannet. Jeg senket skuldrene ennå mere - yess, en fugl til! Men så plutselig kaster hun seg ned og ruller seg rundt!!! Jeg trodde ikke mine egne øyne, men fant ut at det nok ikke var noe vilt der allikevel, og at hun rullet seg i noe gørr. Så gikk hun sin vei og begynte å bade - og jeg trodde da at viltet lå på den andre siden av grasstusten. Så jeg slenger ut kommando "søk felt" - da går hun opp der hun var først og ruller seg enda en gang. Da ble jeg forb... og ropte ganske skarpt til henne "SØK FELT", hvorpå hun først titter forundret på meg og deretter helt uanfektet apporterer anda og kommer inn til meg! Jeg holdt på å futte av! Aldri - ikke en eneste gang under trening har hun vært i nærheten av tanken på å rulle seg på viltet, og så måtte hun absolutt velge årets verste tidspunkt til å gjøre det. Jeg holdt på å begynne å grine der og da! Men vi fikk lov å fortsette prøven, og siste post var to enkle markeringer på vann - som hun klarte med glans. Men det hjalp jo ikke mye - nullen var et faktum. Så mye for finaleplass - blæææ. Det gikk ikke noe bedre for Bjørg og Dinnie, som også fikk sin første smultring, så vi var skuffet begge to. Resten av dagen gikk vi rundt og så på eliteklassen, der vi ble imponert av noen hunder og ikke så imponerte av andre - men sånn er det, ikke alle har dagen i eliteklassen heller. På kvelden var det festmiddag med kjempegod mat og fin stemning. Søndag dro Marie og jeg opp for å se finalene, i øsende regn. Der fikk vi se at Berit Gjøtterud og Chrispin meget fortjent ble årets Unghundmester, gratulerer så mye! Frank Skjerping og hans jaktgoldentispe Rosie vant elitemesterskapet og Hege Dahl og Vanilla - også det en golden, vant veteranmesterskapet. Tone og Aisha hadde også kommet opp for å se litt og for å treffe Marie, og vi ble stående i øsregnet og prate, fotografere og se på at Vimsa og Aisha leke. Mens vi står der, så kommer det en knøttliten bil kjørende inn og en dame stikker såvidt hodet but og spør hvor det norgesmesterskapet var. Jeg sa at hun måtte kjøre videre innover veien og snakke med arrangøren. Nei, der var det ingen sa hun og fortalte at hun kom fra lokalavisa. Noe så typisk - komme fra avisa etter att alt er slutt! Ja, sa jeg - da må du ringe til en eller annen i arrangementkomiteèn. Neimen, kan jeg ikke ta bilde av dere da? spør dama så! Hva??? Det hadde tatt seg ut - bilde i avisa av en hund som ikke engang kom til finalen og en valp på 7 måneder !!!! Det hadde nok blitt årets reportasje - himmel. Men rulling på and til tross - vi hadde en fin mesterskapshelg, avd. Ringerike hadde gjort en flott arangementsjobb. Tusen takk også til Marie som kom ned for å heie på oss - vi er heldige som har en sånn oppdretter!!!

 

I går var vi på jaktprøve i Kongsvinger. Sto opp kl. 0430 (!) for å møte Bjørg & Dinnie på Svinevoll kl. 0515. Derfra kjørte vi sammen opp til prøveområdet i Kongsvingers skoger. På veien innover lurte vi på hva vi egentlig drev på med, der vi gjespende forsøkte å holde fokus på veien innover. Heldigvis kom vi ikke til noen konklusjon! Vel framme i Kongsvinger traff vi mange kjente og vi fikk pratet litt før vi ble sendt ned til prøveområdet til unghundprøven. Jeg og Vimsa hadde fått startnummer 4 - Björg og Dinnie startet som nummer 6. Det var totalt 9 unghunder, deriblandt flere av "Danmarksgjengen". Prøven var en helt ordinær unghundprøve: Den startet med en vannmarkering der en and ble kastet ut fra en båt på vannet. Så fortsatte den med en fremadsending (linjetag) ut til en due som lå litt vanskelig til over en liten bakke, deretter kom en grei landmarkering hvoretter man fikk et felt med 5 vilt. Prøven sluttet med en ny vannmarkering fra båt. Når vi hadde sett opplegget og hadde fulgt første ekvipasje, gikk jeg opp i bilen og hentet Vimsa. Vi luftet oss godt og forsøkte å samle oss til prøven. Vi gikk ned til ventelinja og satte oss og pratet med Vibeke og Emily som skulle starte etter oss. Så var det vår tur og vi gikk ned og hilste på dagens dommer. Vimsa skulle gå fri ved fot under hele prøven, og vi gikk ned til vannet for å ta første moment. Vimsa har hatt det med å slippe fra vann for å riste seg, og jeg var veldig spent på hvordan det ville gå - på trening fredag holdt hun 2 av 3! Men Vimsa gikk fint i vannet, henten anden og kom helt inn og avleverte - uten å riste seg! Bra begynnelse. Så var det fremadsendingen. Vinden sto litt inn fra vannet på venstre side og jeg sendte henne litt opp til høyre for att hun skulle få hjelp av vinden. Hun gikk fint og rett ut, fant dua som lå litt vanskelig til over en liten bakke slik at jeg ikke kunne se henne og hva hun holdt på med der ute. Men , ingen problemer - hun kom fint inn med fuglen. Så var det en enkeltmarkering på land. Markeringen ble kastet ovenfra og ned på et lite myrområde, Vimsa gikk litt langt ut men jobbet seg tilbake og hentet kråka. Denne markeringen var nok hennes dårligste moment for dagen synes jeg - jeg hadde ønsket att hun gikk litt mer direkte på. Så sendte jeg henne ut på feltet, Hun hadde veldig fin fart, jobbet opp på de vittringene hun kom over, plukket vilt og kom inn i fin fart og leverte i hånd. Nå begynner hun også å få fin rutine og søker ny mark når hun har gjort funn ett sted. Da blir jo søket veldig effektivt også, og hun dekket hele feltet fint. Til slutt var det siste vannmarkering, som også gikk kjempebra. Heller ikke her slapp hun fra vann, men kom og leverte uten å riste seg. Riktignok gikk jeg et steg mot henne og var kjapp til å ta imot, men det var flott at hun ikke slapp for å riste seg synes jeg. Jeg var kjempefornøyd med gjennomføringen av prøven, og fikk også hyggelige kommentarer både fra funksjonærene og fra publikum. Men dommeren dømmer da, så jeg var litt spent mens han gjorde ferdig kritikken. Han var imidlertid veldig fornøyd med Vimsa's innsats og vi fikk mye skryt og fine kommentarer og sa at vi ville få en solid premiering! Å, jeg var så glad og så fornøyd med Vimsa's innsats - hun hadde virkelig fått vist på en prøve hva som jeg vet bor i henne! Så skulle jeg se på Bjørg og Dinnie. Dinnie gikk også veldig bra, hun har jo en fart som er helt utrolig, men samtidig har hun nesa på hele veien. Bjørg syntes nok at hun var i overkant litt vel selvstendig i går, man kunne nesten se att det røyk ut av ørene på henne når Dinnie ikke syntes det var noen vits å gå fri ved fot eller når hun på feltet søkte videre med vilt i munnen. Men heldigvis fikk Bjørg styrt henne inn og de fikk også mye ros av dommeren. Unghundklassen var ferdig kl. 1330, men samme dommer skulle dømme 3 elitepar - så prøven var ikke ferdig før kl. 1700. Vi så litt på eliteklassen, luftet hundene, plukket litt tyttebær (!) og slappet litt av. Men fy søren, tiden gikk sakte altså. Aller helst ville vi dradd hjem, men vi ventet nå på premieutdelingen. Resultatet ble en førstepremie på Dinnie og nr. 2 i klassen - og en førstepremie og klassevinner på Vimsa - yeahhh!!! Jeg håper at dette var en bra generalprøve på neste helg, da det er det norske Unghundmesterskapet! Det blir sikkert et steintøft mesterskap - det er 21 unghunder påmeldte. Men fram til da, skal jeg glede meg over lørdagens prøve!!!!

Lenge siden siste oppdatering, noe som i all hovedsak skyldes Telenor! I forbindelse med at det har foregått gravearbeider i nærheten, var det selvfølgelig en eller annen dust som hadde gravet over en kabel - der både telefon og ADSL hos meg naturligvis hørte til. Etter flere uker med venting, kom endelig telefonforbindelsen, men ingen internettforbindelse. Ny klage - og nå ble det endelig en permanent løsning på onsdag. Da viste det seg att både splitter og ADSL-modemet var gått føyken - etter att det var blitt for høy spenning på ledningsnettet under reparasjonene. Men nå skal alt være i orden, og nytt utstyr er på plass!

Nå er Danmarksturen over også, uten de helt store resultatene for vår del. Fredag 11.august tok unghundgjengen fra Norge , som bestod av 14 hunder og totalt 23 to-beinte, fergen fra Langesund til Hirtshals. Vi har trenet hele våren for å delta på unghundmesterskapet i Danmark, en prøve som er kjent for sine vanskelige poster og for meget strenge dømming. Det var 110 hunder påmeldte til årets prøve, og det kan nevnes at bare 16 ekvipasjer kom seg gjennom alle postene. De 6 beste gikk så videre til en finale . Prøven er lagt opp med 6 poster, og om man mislykkes på en post, blir man avskiltet (må levere inn startnummeret) og får ikke gå videre. Første post var to enkle markeringer, post 2 en enkeltmarkering på vann, post 3 var en dommeltmarkering på land der den ene fuglen lå på den andre siden av en bekk. Post nr. 4 var også en dobbeltmarkering på linje, en på vann og en på land. Post nummer 5 var også en markering på linje og post 7 var et feltsøk med 8 stk vilt, fugl og kanin. Vimsa og jeg hadde start nr. 75, så det tok sin tid før det var vår tur. Men når vi gikk ut på myra ved 12.30 tiden - var nervene helt klart til stede. En hyggelig dommer ønsket velkommen og forklarte øvelsen, som ikke var så veldig vanskelig egentlig og normalt ville dette gå fint. Første markering var en due, ikke så veldig langt ut, Vimsa hadde fin fart, fant dua og kom tilbake med den - dog etter litt "pakking". Det er en uting hun har begynt med i år, tror kanskje vi har trenet for lite med vilt i forhold til fjoråret. I vår har ju alle jaktprøver vært på dummies pga av fugleinfluensaen, og da har det blitt mest trening på det. Andre markering var en del lenger, men ikke avskrekkende lang. Vimsa hadde fint fart ut der også, men gikk for langt (hun hadde jo hørt rykter om de laaange markeringene og ville antagelig sikre seg). Så slo hun tilbake der hun hadde funnet due nr. 1, men den var jo allerede apportert. Så fikk hun overvær av viltkassa til kasteren som sto midt mellom de to markeringene, og ble straks veldig interessert! Her var det jo mange fugler, og alle på samme sted - for en lykke! Hvorfor springe rundt og leite når hun hadde funnet et helt oppkomme av duer? Kasteren forsøkte å jage henne vekk, men hun bare logret og ville ikke gå. Og hva gjorde så jeg??? Ingenting!!! Jeg stod og vurderte om jeg skulle blåse og forsøke å få dirigert henne ut - men det ble med tanken - jeg klarte ikke bestemme meg, og plutselig var det ene minuttet vi hadde til rådighet gått. Snakk om å¨være tafatt - i ettertid har jeg gremmet meg, og det mere enn en gang. Jeg skulle selvsagt bare ha blåst med en gang - jeg hadde jo ikke hatt noe å tape på det. Enten jeg fikk null med at hun kanskje ikke hadde lystret dirigeringen eller at nullen kom ved å være handlingslammet - det spiller jo faktisk ingen rolle. Men OM jeg hadde blåst, hadde jeg jo hvertfall forsøkt. Nåja, jeg gjør ikke det igjen, det får være en mager trøst. Bjørg og Dinnie gjorde det bra og kom til post 4 der de røk ut på tiden - men ble med det 3. beste norske ekvipasje. Hege og hennes jaktgolden Visper gjorde det knallbra og var en av to ekvipasjer som fikk 82 av 90 mulige - og som da fikk gå finalen. Det var totalt 6 hunder med her, de gikk i par og her var opplegget litt annerledes enn på postene. Her var det en ganske lang dobbeltmarkering den ene veien og så en drivjakt den andre veien, der den ene hunden startet med markeringene og den andre ble sendt mot drivet. Etterpå byttet de. Hege og Visper leverte en flott dobbeltmarkering, men var særdeles uheldige på det viltet som skulle hentes på drivjakten. Her kom hunden inn med en stor and og holdt den i nebbet! 10 cm før han kunne avlevere til Hege, glapp taket og dermed var de ute av konkurransen! Det var så nære som det går an til att de hadde vunnet hele mesterskapet, og det gikk et stønn gjennom publikum da anda gikk i bakken. Det var forferdelig synd, for ekvipasjen hadde levert glimrende arbeide gjennom hele prøven - det var kjempemoro å følge dem gjennom alle innledende poster og i finalen.

Det er sommer og tid til å kose seg litt ekstra, men samtidig må vi prøve å få trenet litt mot høstens jaktprøver. Forrige torsdag klarte vi å kombinere disse to faktorene, da vi dro opp til Bjørg og Dinnie på formiddagen. Vi syklet opp med bikkjene til et idyllisk, lite vann i Andebuskogene, hvor vi trenet litt markeringer og fremadsending på land og på vann. Treningen gikk riktig bra, etterpå badet vi og så spiste vi reker og bringebær for å feire den fine sommeren - før vi syklet tilbake. En kjempefin dag!! Sist mandag reiste Vimsa og jeg opp til hytta til Bjørg som ligger ved Bjonevannet - nærmere bestemt 5 meter fra vannkanten. En helt perfekt beliggenhet synes Dinnie og Vimsa, som herjet rundt og badet i ett sett. Tone Tommassen var også på besøk med sine hunder. Både mandag og tirsdag gikk vi opp til et flott myrområde der vi trenet feltsøk, markeringer, dirigeringer og fremadsendinger med vilt. Tone med labradoren Jenny var et veldig hyggelig bekjentskap, og vi hadde noen riktig fine treninger. Sikkert ikke så mange som synes det er så veldig stas å stå på en myggbefengt myr og kaste kråker og måker rundt omkring, men vi hadde det helt topp! Onsdagen rodde vi en kjempelang tur med hundene, dvs. de svømte og vi rodde. På kvelden var vi på unghundtrening med en del av gjengen som skal til Danmark, og jeg var veldig fornøyd med Vimsa. Hun hadde mange veldig fine markeringer, på land, lange kast fra land og uti vann, rene, lange vannmarkeringer og fra vann og opp på land. Helt på slutten skulle vi ha en dobbeltmarkering på land, denne gikk dårlig for vår del - men da var Vimsa kjempesliten. Vel hjemme igjen fra hytte/treningsturen skulle mitt tantebarn Jenny og jeg gå en kveldstur med Vimsa sist torsdag kveld. Vi gikk rundt omkring på det gamle militæranlegget på Vardås, bl.a ned og opp der den store kanonen var under siste verdenskrig. Der var det satt opp en metalltrapp med små hull i, og Vimsa satte fast den ene forlabben i trappa og rev av den ytterste kloa!!! Det verste var at jeg ikke merket noe den kvelden, ikke pep hun og ikke kunne jeg se at hun haltet - men det må ha skjedd denne kvelden. På fredag morgen haltet hun veldig, og da jeg skulle sjekke hva grunnen til det var - så jeg bare et rødt og blodig hull der kloa skulle ha sittet. Jeg ringte da til vetrinæren og fikk sjekket henne og fikk en antibiotikakur. Vi sto på farten til å dra på hytta på Blefjell, og etter vetrinærbesøket dro vi da opp. Men hun hadde veldig vondt i beinet og ville nesten ikke gå - og heller ikke bade!! Jeg hadde med Henrik og Jenny opp, vi gikk bare noen hundre meter til et stort badevann der ungene padlet kano og badet - mens Vimsa og jeg satt og kikket på. Det ligner absolutt ikke henne å holde seg på tørt land istedet for å plaske rundt, så jeg var veldig bekymret for henne da. Dagen etter badet jeg også, og da kom hun uti vannet litt - men det varte ikke lenge før hun ville opp igjen. På kvelden ville hun ikke ut i det hele tatt, og da jeg gikk for å kikke etter ungene som hadde gått alene for å ta kveldsbadet - satt hun bare på terrassen og kikket. Hun har mest ligget på teppet sitt og blitt klappet og fått litt ekstra godbiter og sovet mye. Men poten er ikke særlig hoven, og vi har renset med grønnsåpevann - så jeg HÅPER at det skal leges fort. Det spøker absolutt for vår deltakelse i det danske unghundmesterskapet - hvis det ikke er en handicapklasse der da?

Vi har vært på langtur, Vimsa og jeg. 8.juli dro vi til Sverige for å være med på Kenneluka til Huset Elliot, Vi dro som i fjor, innom Stockholm og plukket opp 2 av Vimsa's søsken med eiere for så å kjøre videre opp til Luleå. Selv om det er langt opp, gikk turen opp veldig greit med 3 stykker som byttet på å kjøre. Kenneluka startet med en utstilling, der vi ikke var påmeldt - men vi var moralsk støtte og heiagjeng til Vimsa's søster Visa og til fetter Kenzo - som begge fikk rød sløyfe. I tillegg stilte lille Stina ut sin Cavalier King Charles Idefix, som også fikk 1.premie. Været var strålende og knallvarmt, nesten for mye av det gode. På kvelden var det velkomstmiddag og det var en hyggelig gjeng som var samlet rundt familien von Heijnes kjøkkenbord. På mandag var det jaktkurs for nybegynnerhundene og jeg var med som kaster. Det var Marie som var instruktør denne dagen og hun hadde laget et fint opplegg med markeringer på land og på vann, et feltsøk og så fikk de forsøke seg på å apportere fugl. På kvelden var det kurs i massasje på hund - og vi fikk prøve oss på å massere husets hunder. På tirsdag var det bruksspor og blodspor, der jeg var instruktør på brukssporet og Marie på blodspordelen. Jeg hadde fått med meg 5 ekvipasjer og etter en liten teoretisk gjennomgang, fikk de gått et par slepespor hver. Både hundene og førerne var kjempeflinke og sporene gikk veldig bra, og jeg fikk inntrykk av at de syntes det var morsomt og spennende. På kvelden var det del II av massasjekurset, med fokus på streching. Jeg har tenkt å kjøre både litt massasje og streching på Vimsa, det tror jeg kan gjøre godt på henne som jobber såpass mye. Onsdag var vi på MH - Mentalbeskrivning Hund. I Sverige må alle som skal konkurrere med hund over 18 måneder ha gjennomgått et MH - som er en slags funksjonsanalyse som beskriver en hunds mentale tilstand. Testen begynte med at jeg kom inn med Vimsa på en grusbase der publikum, testleder og mentalbeskriver stod oppstilt. Jeg gikk med Vimsa i line bak og foran publikum og så bort til testleder som hilste på meg og hunden. Så tok hun med seg Vimsa og gikk noen meter bort fra meg - og så tilbake. Nå tok hun fram en fille som vi kastet mellom oss et par ganger før testlederen kastet den bortover. Vimsa sprang bort og hentet filla og jeg lekte med henne. Dette gjentok seg en gang til før testlederen tok filla og ville leke med henne. Vimsa svarte opp på det og lekte villig. Så gikk vi til noe som ble kalt "det lille byttet" - en fille som var festet i en wire som var strukket mellom noen pinner. Når det ble trukket i wiren, så gikk filla i sikksakk bortover bakken. Når testleder sa fra, slapp jeg Vimsa som da straks sprang etter byttet, tok det opp og kom tilbake til meg med. Dette ble også gjort to ganger, og de målte da tiden det tok før hunden tok opp jakten på filla, om den apporterte og hvor lenge den holdt fast. Så var det en del der hunden skulle være passiv i tre minutter, og Vimsa benyttet tiden til å spise grass og tisse litt. Også denne delen gikk bra. Deretter kom det fram en figurant med kappe over hodet som hoppet og spratt litt før kappen ble tatt av, så viftet hun litt med en fille før hun sprang i skjul. Jeg slapp Vimsa når figuranten var i skjul og så skulle hunden ta kontakt med figuranten innen 15 sekunder eller hva det var. Men Vimsa satt bare rolig og kikket - helt til jeg fikk den lysende idèen at jeg skulle si "ja". Da løp hun de 40 metrene bort og tittet rundt skjulestedet for å sjekke - men da akkurat når tiden hadde gått ut. Tabbe av meg, så her scoret hun litt dårlig. Deretter gikk jeg med henne i bånd på en sti, hvor det plutselig spratt opp en oppspent kjeledress 5-6 meter foran oss. Vimsa skvatt men sto fast og stirret på kjeledressen. Men når jeg gikk helt fram, kom hun og snuste på hva dette var for noe. Så gikk jeg forbi kjeledressen fram og tilbake to ganger for å se hva slags reaksjon hun hadde da - men da hadde hun konstatert at dette bare faktisk var en kjeledress og ikke noe å være redd for. Vi gikk videre og kom nå til en kjetting som ble dragg over noe takstein - som laget et veldig rabalder. Hun skvatt litt av lyden, men tok direkte kontakt med stedet lyden kom fra og konstaterte lett att det bare var lyd og ikke noe annet. Også her gikk vi fram og tilbake forbi stedet et par ganger, men hun hadde avreagert fint og viste ingen redsel ved passeringene. Så kom vi til spøkelsene - den "virkelige" prøven. To spøkelser var det som kom fra hver sin kant, de var helhvite med store hull til øyne og en svart strek til munn. Hvite hetter hadde de og hendene holdt de under kappene - det så ut som om Ku Klux Klan var på utflukt i de nordsvenske skogene. Når Vimsa fikk øye på de hvitkledte, sto hun lenge og bare kikket - holdt blikket fast på den av figurantene som beveget på seg - sakte framover. Men når de begynte å nærme seg, startet hun knurringen - først lett og så lengre og lengre nedenfra magen. Men hun sto fast og stirret på dem. Når ikke knurringen hjalp og spøkelsene fortsatte å gli framover mot oss, begynte hun å bjeffe og knurre om hverandre. Hun tok nå et par skritt bakover og var på høyde med meg, men så gikk hun foran meg igjen og der sto hun knurrende men vek ikke en tomme. Når spøkelsene var bare noen meter fra oss, stanset de og jeg gikk fram og stilte meg midt mellom dem. Nå slapp jeg henne løs og hun gikk fram til det ene spøkelset sammen med meg og tok kontakt og fastslo at det jo i grunnen bare var to hyggelige jenter under spøkelsesgevantene. Siste del av MH' et var at Vimsa og jeg lekte med en fille mens det ble avfyrt 2 skudd. Hun var så inne i leken at jeg ikke helt vet om hun hørte skuddene - ihvertfall brydde hun seg ikke. Så sto vi passive og det ble avfyrt to skudd til og så lek - ingen reaksjon på skuddene her heller. Det hadde jeg ikke trodd heller, hun er ikke skuddberørt i det hele tatt. Tidligere var det bestått eller ikke bestått på en sånn MH-test, men sånn er det ikke lenger. Nå fikk hun "kjent mental status med godkjent skudd", men hun hadde helt klart fått bestått etter den gamle vurderingsmetoden. Hun reagerte og avreagerte fint, og det er jo det man ønsker. På torsdag og fredag var det jaktkurs med Bitte Sjöblom for de litt mer rutinerte hundene, og der var vi med. Torsdagen regnet det som om himmelen hadde åpnet seg, det virkelig øste ned. Men trene, det skulle vi og det gjorde vi. Vi kjørte linjetag på land og på vann og litt dirigeringsarbeide. Utover ettermiddagen bedret været seg betraktelig også og det ble riktig trivelig ettersom regnet ga seg. Vimsa jobbet bra, vi fikk litt tips og råd og hadde en riktig fin dag. På fredagen jobbet vi med feltsøk både med dummies og med vilt samt litt markeringsarbeide. Vimsa var litt sliten på begynnelsen av dagen, men jobbet seg fint opp etter hvert. Vi fikk prøve oss på apportering av Bisamrotte - en art som egentlig ikke hører hjemme i skandinavisk fauna, men som har kommet inn fra Russland. Den var lysebrun, litt mindre enn en bever, hadde en alldeles vemmelig hale og ekle, gule tenner. Men det verste var å holde i den - det var som å holde i en gelèklump - blæææ. Men Vimsa apporterte den uten en bekymring - verre var det for meg å ta imot den og samtidig være glad!! Lørdag var det utstilling igjen og denne gangen var vi påmeldte. Jeg var litt i tvil om jeg skulle stille ut Vimsa, for hun hadde nesten ikke pels og en halt som så ut som en pisk! Men vi dro ivei og tenkte at det går nok bra allikevel. Dommeren var en amerikansk dame, som viste seg å se skikkelig amerikansk ut også - dvs kjempestor og ikke spesielt slank og i tillegg kledd i en mørkeblå buksedrakt. Hun så ut som et fjell og flere av hundene trakk seg for henne der hun lente seg over for å måle mankehøyde! Først ut var jo hannhundene og her var det ikke mange som fant nåde for hennes øyne, de gikk ut med blått og gult nesten alle sammen. I åpen klasse var det ikke en eneste hannhund som fikk rød sløyfe, og da Vimsa's bror kom ut med blå og bemerkning om at han hadde lite pels, trakk jeg Vimsa fra utstillingen. Othello hadde hvertfall dobbelt så mye pels som Vimsa og jeg hadde ikke spesielt lyst på en gul sløyfe!! Målingen av hundene var også litt av en flopp, dama leste av målestanga på feil side - er det mulig?? Så nesten alle hanhundene var feilmålt, men bedømmelsen bare fortsatte - uten å ta hensyn til de stakkars hannene som plutselig var blitt altfor store - hei og hå! Den amerikanske giganten likte bedre tispene, men det var umulig å forstå hva slags hunder hun egentlig ville ha - for hun gav CK til både små og muskuløse tisper og til store og feite tisper. Men dama var ikke dum - hun ga CK til to av Vimsa's søstre - som tilhørte kategorien små (ikke FOR små så klart) og muskuløse ! Det var kjempegøy, gratulerer Meja og Vizka. På kvelden var det avslutningsmiddag - med nydelig mat og veldig hyggelig selskap, og vi satt og pratet til langt på kvelden. Kennelveckan var et kjempefint arrangement med veldig mange aktiviteter, fin trening og mye moro. Vimsa og jeg koste oss skikkelig og hadde en toppen-uke. Tusen takk til Marie m/familie som hadde planlagt og gjennomførte et sånt stort arrangement - det var en kjempefin markering av 10-års jubileum som oppdretter! Dere har gjort en utrolig innsats som egentlig krever en hel klubb - vi er dypt imponerte. Tusen takk for oss!!!!

I kveld pakker vi for å dra til Luleå for å delta på Huset Elliots Kennelvecka - en hel uke med diverse hundeaktiviter. Turen går via Stockholm for å plukke opp Maria & Othello samt Kattis & Vizka. Vi gleder oss veldig alle sammen, det skal bli veldig moro å treffe både kjente og ukjente valpekjøpere - og ikke minst Marie m/familie!

Siden sist har Bjørg og jeg med hunder vært på et par fellestreninger med unghundgjengen som skal delta på det danske unghundmesterskapet i august. Treningene har foregått på Jevnaker, så det har vært ganske langt å kjøre - men virkelig vel verdt turen. Første kvelden var det vannmarkeringer som stod på programmet - veldig lange sådanne. veldig vanskelig for hundene da det var mye siv og grass i vannet, slik at det ikke var akkurat lett å se hvor dummiene ble kastet. Vi var 10 hunder, 5 på hver side av vannet - og det ble kastet lange markeringer, det var flere hunder ute i vannet samtidig, det ble blåst i fløyter og hunder ble sendt hit og dit. Litte av hvert å holde styr på for både hund og fører! Men du verden så moro - for både hund og fører. Vimsa synes det var helfestlig og jobbet som bare det - jeg syntes hun var veldig dyktig. Ikke mye igjen av den lille forsiktige frøkna for bare noen få uker siden på det sentrale jaktkurset i Trysil! Kveld nr. 2 ble tilbragt på myra - også denne kvelden var vi 10 hunder som trente. Nå fikk vi kjørt oss på landmarkeringer og dirigeringer. Vi fikk ganske avanserte og vanskelige oppgaver - men utfordringer er jo morsomme. Denne kvelden var Vimsa enda flinkere synes jeg - hun farte ut på markeringene - langt ut! Trond Gjøtterud kaster langt, og det tror jeg Vimsa har fått med seg. Jeg fikk tips om at jeg måtte være veldig nøyaktig med hvordan jeg sendte henne ut - og det virket! Tidligere hadde jeg hatt inntrykk av at Vimsa synes det var litt ubehagelig om jeg lente med for mye over henne når jeg skulle sende henne ut, så jeg hadde lagt meg til en litt tilfeldig og nonchalant måte å sende på. Men når jeg fulgte Tronds råd, gikk hun enda bedre og mer riktig i retning.

Nå er påmelding til Danmark sendt og ferge bestilt, nå gjelder det bare att Rabiesvaksinen til Vimsa er OK!!!

I dag har vi vært på jaktprøve i Kristiansand sammen med Bjørg og Dinnie. Vi dro nedover på fredag och overnattet hos broen til Bjørg som bor der nede, sånn at vi slapp å kjøre nedover midt på natta. Kjempesnilt at jeg også fikk overnatte!! Det var oppmøte 0830 og prøven startet kl. 09.00. Det var 7 hunder i unghundklassen, vi fikk start nr. 3 og Bjørg og Dinnie skulle starte sist av unghundene. Etter å ha sett på prøveopplegget for dagen, gikk jeg ned og luftet Vimsa godt og lot henne bade - for å bli ekstra oppkvikket. Det var meldt 30 varmegrader og strålende sol, men jeg var veldig glad for at det var overskyet, disig og langt fra de 30 spådde grader! Når det var vår tur, vaklet jeg inn til dommer Frank Hermansen med høy puls og tørr hals - nervene var der! Prøven startet med en dobbeltmarkering, der en gikk på land og den siste på vann. Når jeg skulle vende meg litt for at Vimsa helt sikkert skulle få med seg vannmarkeringen - piff - så var den unge dame på vei for å hente landmarkeringen! Jeg fikk kalt henne tilbake etter få meter og sendte henne ut på vannmarkeringen. Den gikk fint, men fordi hun ofte slipper dummien fra vann for å riste seg, gikk jeg nærmere vannkanten for å ta imot. Landmarkeringen skulle sendes på som en dirigering, og det gikk veldig bra - Vimsa løp ut i riktig retning og kom rett tilbake med dummien. Bra begynnelse - bortsett fra knallingen. Vi vendte oss bare rundt og sente ut på feltet. Det lå i et veldig tungt terreng med veldig våt myr som besto av tuer og vannhull og siv! Vimsa jobbet bra, hadde bra fart ut men når hun skulle tilbake med funn - ville hun gjerne ta den tørreste veien tilbake og det var ikke alltid den raskeste. Men hun jobbet fint synes jeg. Etter 2 funn i feltet, vendte vi helt om igjen og fikk feltsøket avbrutt av en landmarkering. 1/3 sekund før dommeren gav tegn til meg om å sende - så var Vimsa på vei ut og jeg måtte bare si "apport" og late som ingenting. Så vendte vi om igjen og fortsatte feltsøket. Etter å ha plukket totalt 4 dummies på feltet, var det bare en markering på vann som gjensto. Nå tok jeg koppelet løst rundt henne når skuddet gikk og da var det ikke tegn til å ville knalle, men satt pent og pyntelig til hun fikk kommando. Jeg hadde tenkt å møte henne ved vannkanten her også, men dommeren sa att jeg skulle stå hvor jeg var og heller jobbe med henne for at hun skulle komme inn fra vannet uten å slippe eller riste seg. Og jammen gjorde hun det også - jeg ble både overrasket og glad! Som oppsummering sa dommeren at det var førerfeil som gjorde att han trakk en premiegrad sånn at vi endte på en 2.premie. Bikkja var bra - føreren ikke SÅ bra !! Men jeg var veldig fornøyd med henne idag, hun viste en veldig vilje og interesse for å jobbe - lot seg overhodet ikke affisere av omgivelser etc. - kunne nok kommet litt raskere inn på feltet, men gjorde en veldig bra jobb sånn totalt sett. Dinnie gikk kjempebra idag og fikk førstepremie og ble dessuten klassevinner - utrolig morsomt!! Vimsa er veldig stolt av bestevenninna si.

Forrige helg var vi på jaktkurs igjen. Denne gangen dro vi helt til Trysil hvor det var sentralt jaktkurs i regi av Norsk Retrieverklubb fra torsdag til søndag. Bjørg og jeg dro etter jobben på onsdag og kom opp til Ljøratunet 22:30 tiden. Da var det bare å pakke ut og lufte bikkjer før vi hoppet til køys. Kurset startet med litt praktisk informasjon og kl. 0930 var vi klare i gruppene. Vi var kommet på en som besto av 7 veldig jevne hunder og veldig hyggelige førere som skulle ha svenske Peter Boltrop som instruktør. Det er jo alltid litt spennende med instuktøren, men Peter viste seg å være en kunnskapsrik og hyggelig fyr. Vi jobbet med lydighet, markeringer, fremadsendinger, dirigeringer og felt de 4 kursdagene. Det ble mange nyttige tips å¨ta med seg til den daglige treningen. Vimsa viste seg ikke fra sin aller beste side, hun var ganske utafor rett og slett - men glimtet til innimellom. Hun er inne i en litt rar periode nå tror jeg og svinger veldig hva prestasjoner angår. På forrige kurs var hun jo i kjempeslag og det var jo faktisk bare to uker siden. Men jeg jobbet med henne for at hun skulle lykkes og får heller jobbe med alt vi lærte i kjente omgivelser hjemme. Men vi hadde noen veldig fine dager i Trysil, bortsett fra at vi holdt på å fryse ihjel. Jeg hadde tatt med stillongs for sikkerhets skyld, og det angret jeg IKKE på!

 

I helgen var vi vært på jaktkurs i Oklungen der Kenneth Pedersen arrangerte kurs med de to danske instruktørene Hans Jørgen Bilstrup og Lars Guldhammer. Bjørg og Dinnie var selvsagt også der. Vi hadde en fantastisk flott helg med kjempeflinke og inspirerende instruktører, flott vær, veldig god mat og hyggelige mennesker. Vi var 10 deltakere på kurset og halvparten var i aksjon før lunsj og halvparten etter. Hans Jørgen og Lars er veldig flinke til å lage kursopplegg som gjennomtenkte og der det neste momentet bygger på det foregående, slik at det blir progresjon i treningen. Vimsa har vært veldig bra i hele helgen synes jeg og har vokst med oppgavene, hatt veldig bra fart og jobbet hele helgen. Søndag formiddag var hun nok preget av å ha trenet to dager, men det var alle de andre hundene også. Så jeg er veldig fornøyd med helgen og har fått mye å tenke over og mange nye innspill til vår videre trening. Vimsa's bestevenninne, Dinnie har imponert stort i helgen med sitt tempo og sin arbeidsvilje. Vi har jobbet med markeringer, fremadsendinger og feltsøk. Mellom øktene lot vi hundene få hver sin vannmarkering for å få avkjølt seg - til stor glede for de firbeinte! Takk til Kenneth for jobben med å arrangere et sånt kurs - vi kommer gjerne igjen!!!

 

Igår var vi på hundehytta og trente litt lydighet på Klasse I/II treninga. Selv om det stadig går litt framover med lineføringa, er ikke Vimsa helt overbevist om att lydighet er gøy! Gøy derimot var det ikveld da vi var en tur i Håsken for å trene litt apportering igjen. Björg og jeg tok sjansen på att det var nogenlunde snøfritt der oppe, noe som viste seg å være en sannhet med modifikasjoner. Jeg var førstemann oppe og kjørte friskt ivei forbi skytterbanen og videre innover. Det var jo litt snø, men jeg trodde det skulle gå bra å kjøre helt inn til parkeringsplassen. Det gjorde det IKKE - jeg satte meg fast i snøen!!! I mai måned - jadda! Imidlertid kasta vi ikke bort tiden med å få løs bilen - det problemet ble utsatt til etter treninga. Nede på myra var det fremdeles snø - ca 10 - 15 cm. Vi stilte oss opp på hver vår side av myra og kastet en del lange markeringer for hverandre. Både Dinnie og Vimsa hadde kjempefin fart i det tunge terrenget, og markeringene gikk bra for begge to. Vi avsluttet med to fremadsendinger - også de tvers over myra. Vimsa ble ganske sliten av det tunge føret, men ga seg ikke og jobbet bra. Det er en helt annen fart på henne på jakttreningen enn på lydighetstreningen!! Etter en liten luftetur i det fine og varme vårværet, var turen kommet til prosjektet med å få løs bilen. Vi dytta, gravde, prøvde å dytte kvist ned bak forhjulet - bilen satt like fast. Da tok Bjørg fram slepetauet og med noen fiffige knuter ble tauet festet i bilene - litt gass og Volvo'n var løs!

I går kveld dro Vimsa og jeg opp til Bjørg og Dinnie i Andebu for å trene litt apportering. Vi startet med å teste den nye ballkasteren og hundene fikk gå noen runder etter tennisball på et jorde først. Det endte med at vi mista hele ballen, den forsvant i et vannhull antageligvis - hvertfall var den søkk borte. Da gikk vi over til å kjøre noen ganske lange markeringer - først et par enkle og deretter en dobbeltmarkering. Det gikk kjempebra - Vimsa hadde veldig bra fart både ut og inn. Bjørgs katt, Proffen, er en raring - han fulgte etter oss ned på jordet og lå på lur når vi kastet dummy - og kom byksende for å sjekke hva det var vi kastet! Neste gang kan Bjørg ta med ham på prøve- han er bra på markeringer i hvertfall! Så fant vi ut at vi ville prøve bikkjene over bekken, og kastet et par enkle markeringer over på den andre siden. Både Dinnie og Vimsa lette litt etter et bra sted å svømme over bekken, men kastet seg uti det kalde vannet - opp på den andre siden og hentet dummien og så ut i bekken igjen. Vimsa slipper apporten når hun har kommet opp av vannet - hun bare MÅ riste seg før hun avleverer. Der har jeg litt å jobbe med - hun får ikke lov å riste seg før etter at hun har levert apporten til meg. Men det aner meg att jeg har en liten nøtt å knekke her!

 

I helgen var vi på treningssamling på Sørumsand og trente jakt. Vi er med i en gruppe på 19 hunder som trener med tanke på å delta i det danske unghundmesterskapet i august. Noen ildsjeler har satt igang med å samle interesserte ekvipasjer til treninger hver måned fram til den tid. Det var 16 hunder på helgen samling, og med så mange ekvipasjer ble det selvsagt mye venting. Vi startet lørdag kl. 10 og Vimsa og jeg kom inn som siste ekvipasje når klokka hadde passert 18. Treningen la vekt på veldig lange markeringer, som det visstnok er i Danmark. Vi startet på et jorde og dummiene ble kastet inn i ganske tett skog. Mange av hundene hadde litt vanskeligheter med overgangen fra ett terreng til et annet, men Vimsa fikset det kjempefint. Hun hadde fin fart ut, søkte fint og kom tilbake og avleverte i hånden. Jeg fikk noen tips om hva jeg burde gjøre før jeg sendte henne, at jeg skulle vise retningen tydelig med hånden osv - nyttig å ta med seg. På søndag ble det heldigvis mye mindre venting. Treningen ble da lagt opp med 3 poster, så dermed ble det litt mer action på hver hund. Som de aller fleste av de andre hundene, var Vimsa trøtt og sliten etter lørdagens venting og trening - så hun hadde ikke så veldig stor fart i søket. Jeg valgte derfor å stå over en av postene som var markering i tett skog, men lot henne ta to enkle men lange markeringen i åpent og kupert terreng og et par markeringer som ikke var så veldig lange ,men som var delvis på et hogstfelt og delvis i krattskog. Det var mange bra hunder med på samlingen og mange hyggelig og blide mennesker, så vi hadde en fin helg begge to.

Idag, har vi hatt besøk av Vimsa's halvsøster, Aisha og Tone fra Drammen , som kom for å trene litt apportering. Aisha fikk ordentlig dreis på det etter hvert og hadde et par veldig fine markeringer som avsluttning på treningsøkten. Nå skal hun og Tone trene litt innkalling med fløyte og litt avleveringer til neste gang vi treffes. Aisha fikk prøve seg på fugl også, men den var litt stor for en liten jente - så det endte med att hun apporterte den ene vingen. Men det var veldig festlig å apportere "ordentlig" vilt synes hun. Det synes Vimsa også - hun legger inn et ekstra gear da. De to søstrene hadde det veldig morsomt sammen, selv om nok Vimsa ledet sin lillesøster ut i litt vel dypt vann - med vilje mon tro?

Lenge siden siste oppdatering og litt av hvert har skjedd siden sist. Først og fremst en uforglemmelig tur til Stockholm helgen 7.- 9. april, der et besøk i ulvegården på Kolmården var et absolutt høydepunkt. En stor gjeng med valpekjøpere hadde gått sammen og spleiset på en tur til Stockholm og et besøk hos ulvene på vår oppdretter Marie som fyller år nå en av dagene. Jeg og Vimsa kjørte østover til Stockholm fredag formiddag der vi skulle bo hos Vimsa's bror Othello og hans matmor Maria i helgen. Turen gikk unna på 7 timer og vi kom fram ved 17-tiden etter en grei kjøretur. Vimsa's søster Vizka og hennes eier Kattis - som også bor i Stockholm - var allerede på plass hos Maria. Vi gikk en tur med hundene og satt og slurvet litt før vi dro til flyplassen for å hente Marie. Vi hadde laget et banner med gratulasjoner og tatt med ballonger, så vi gjorde en helhjertet innsats for at hun skulle kjenne seg velkommen! Kvelden gikk med til mye hundeprat og også en god del prat om hva vi trodde ville oppleve dagen etter når vi skulle treffe ulveflokken. Vi hadde booket tid kl. 10, så vi var relativt tidlig på beina for å rekke avtalen - dette var ikke dagen for å forsove seg! Når vi kom fram til Kolmården, traff vi vår dyrepasser Per som skulle bli med inn i innhegningen. Før vi gikk inn, fortalte han litt om den flokken vi skulle møte - 4 stykker hannulver - alle 3 år gamle. Disse ulvene var fødd opp med flaske og sosialisert på mennesker , og Kolmården er den eneste dyrehage i Skandinavia der man kan besøke ulv inne i innhegningen. Per fortalte videre at flokkleder var Snipes - hans posisjon var urokkelig, men at nr. 2 på rangstigen nylig hadde kommet i klammeri med Snipes og var blitt satt på plass ettertrykkelig, slik at han var degradert til den nederste plassen. Nå var han på vei opp igjen i hierakiet, men hans posisjon varierte fra dag til dag. "Vår" flokk var en av totalt 3 flokker på Kolmården, det var en flokk til man kunne komme inn til og så var det en avlsflokk som ikke var sosialisert på mennesker på sammen måte som de to andre. Vi spurte og grov om hvordan vi skulle oppføre oss og om vi kunne ha med kamera inn, og reglene var enkle: Ingen godbiter i lommene og ikke ta med mer inn enn vi kunne bære. Alt som ble lagt ned på bakken mente ulvene at de hadde rett til å ta - og de ville nok ikke være en særlig god idè å begynne en diskusjon om eierforhold med en ulv! Så gikk vi inn til Snipes & kompiser som sto ved porten og ventet på oss. Det var en ganske spesiell opplevelse : 4 digre hannulver sto rolig i en klynge og stirret der vi kom gående - de var et fantastisk syn der de sto. Ulvene gav oss en utrolig velkomst - hoppet opp og slikket oss i ansiktet og ville bli klappet og kost med! De var så rolige, så sikre på seg selv og så utrolig vennlige mot oss! Det var helt fantastisk - for noen pelser de hadde, for noen poter og så små og pelskledde ørene var!! De var i det hele tatt ubeskrivelig flotte dyr - vi tok bilder så det holdt, spurte stakkars Per halvt ihjel og hadde det helt topp. Veldig spesielt også å se hvordan de snakket med hverandre med øyne og kroppsholdninger - de var så tydelige!! Etter en stund gikk vi innover i innhegningen og ulvene fulgte etter oss, de var i det hele tatt veldig nysgjerrige. Det var en stor fjellklippe et stykke inne i innhegningen og som bestilt stilte de seg opp der oppe i fin positur for fotografering. Vi lot oss ikke be 2 ganger og knipset i vei. Når de sto sånn, fikk man en veldig sterk følelse av å se dem ville i naturen - glemt var gjerder og dyrehaveomgivelser. Og så lett som de beveget seg i terrenget - de bare fløt bortover - helt lydløst. Der kunne man snakke om jordvinnende bevegelser! Når det nærmet seg slutten av vårt besøk, satte en av ulvene, Moody, igang med en ulekonsert og de tre andre fulgte på. De holdt det gående i minst 5-6 minutter sammenhengende. Det skal jeg love var en spesiell opplevelse - ulvehyl med 4 ulver 1/2 meter fra beina våre, jeg tror vi kjente det i ryggmargen alle sammen - et absolutt høydepunkt under vårt besøk! Ikke en eneste gang under den timen vi var inne følte jeg meg redd eller nervøs - det var bare så himla spennende og gøy å treffe ulven - hundens stamfar!! Jeg skal legge ut litt bilder fra besøket - når jeg får "lurt" Line til å hjelpe meg med bildeprogrammet - jeg får det ikke til!!!

Så har vi vært på påskeferie, Vimsa og jeg. 5 dager på påskefjellet med veldig varierende vær, men med gode skiforhold. Vi har kost oss veldig og vært ute på skitur hver dag. Men det var deilig å komme hjem også, masse snø som hadde smeltet mens vi var borte - så idag har vi klart å få til en liten tur i skogen og fått trent noen markeringer. DET var en god idè, synes Vimsa. Det synes egentlig jeg også - neste helg skal vi på treningssamling med en massa andre unghunder, og det gjelder å få trent litt på forhånd så vi ikke møter helt rustne og uforberedte.

På årsmøtet i Norsk Retrieverklubb avdeling Vestfold fikk Vimsa 3.premie i konkurransen Avdelingens Beste Allsidighetshund for 2005 !

Vimsa er nå helt på slutten av løpetiden, så på førstkomende torssdag dukker vi opp på lydighetstreningen igjen. Vi har - eller rettere sagt jeg - har ikke vært noe flink til å trene lydighet på egen hånd. Så det skal bli fint å komme tilbake til Heidi, så det blir litt sving på sakene. Men selv om det ikke er blitt noesærlig lydighetstrening, har vi hvertfall vært mye ute og gått. Men nå skulle jeg ønske at snøen kunne forsvinne, nå vil jeg ut og gå i skogen og begynne jakttreningen. Dessverre ser det ut til at det vil ta litt tid før all snø er borte - sukk! Det blir litt spesielle jaktprøver i år også - hvertfall fram til sommeren. På grunn av fugleinfluensaen kommer det bare til å bli avholdt jaktprøver med dummies og ikke vilt. Men bedre det enn at det ikke blir avholdt prøver i det hele tatt. Jeg lurer litt på om premiering som blir oppnådd på prøver i år vil bli regnet som offisielle, men jeg antar at dette er spørsmål som vil bli avklart etter hvert. Vi skal stille i UK i hele år hadde jeg tenkt, så for vår del spiller det ikke så veldig stor rolle - da vi har den 1.premieringen vi trenger, men spørsmålet er interessant allikevel.

I går var Vimsa og jeg en tur i Drammen og hilste på Vimsa's halvsøster som var kommet fra Luleå forrige søndag. Det var en kjempesøt liten tispevalp, 9 uker gammel og ganske fremmelig. Aisha som hun heter og Vimsa fant hverandre med en gang og hadde det ordentlig festlig sammen. Vimsa var så snill med henne og lot den lille krokodillen henge i ørene og leppene sine, la seg ned for å bli massakrert og lot seg også taue rundt i stua etter halsbåndet! Det var både morsomt og rørende å se på dem, de kommer nok til å bli gode venner de to! Tone og Aisha skal også begynne å trene jakt, så de to halvsøstrene kommer til å se ganske mye til hverandre.

På torsdag gikk vi opp til messehallen for å trene lydighet, Vimsa og jeg. Var litt miljøbevisste og lot bilen stå - innesnødd, så det var litt av makelighet også. Så vi vasset i løssnø til midt på leggen store deler av turen, det er skikkelig irriterende med så dårlig brøyting! Vi jobbet med innkalling og apportering denne kvelden, men fikk også trent litt lineføring innimellom pluss litt hopp. Så etter en vellykket treningsøkt, vasset vi hjemover igjen. Dagen etter var Vimsa begynt å løpe, så nå blir det et par ukers pause fra messehallen, men vi får prøve å få trent litt ute. Har fremdeles et håp om å kunne starte i klasse I i slutten av april - så vi må bare jobbe på. Men jeg gidder ikke starte om ikke jeg ihvertfall har et HÅP om en førstepremie, så vi får se om det blir noen start - eller om debuten blir ved en senere anledning. Det er jo drøssevis av stevner utover året. Det blir også spennende å se hva som hender med jaktprøvene dette året pga av fugleinfluensaen. Jeg håper ikke det blir restriksjoner eller forbud mot å bruke fugl på jaktprøver eller treninger - det blir ikke det samme med bare dummies.

En stund siden siste rapport, men det hender egentlig ikke så mye nytt å skrive om. Vi jobber med lydigheten, og jeg synes det går fremover. Vi sliter litt med lineføringen, Vimsa synes ikke den øvelsen er særlig morsom og har lett for å henge. Så jeg forsøker å jobbe med mye fart, være litt aktiv med lina och belønne mye. Det går ihvertfall bedre. Andre øvelser som har litt mer futt og fart, er mer morsomme synes Vimsa. Hoppet, f.eks - er veldig morsomt og hun går inne for hoppingen med liv og lyst. Det samme med innkalling.

Ellers benytter vi det fine skiføret, både her hjemme og på fjellet. Vi har nettopp hatt vinterferie på Blefjell der vi har gått fine skiturer hver dag i vekslende vær - alt fra tjukk tåke, snøvær og blåst til strålende sol og nesten påskeføre. Jeg lar ikke Vimsa trekke meg på ski ennå, men hun har på trekksele for å venne seg til den og for att jeg skal ha litt kontroll på henne i løypa. Ellers hadde hun vært rundt hele Blefjell for å hilse på alle hyggelige mennesker - for ikke å snakke om alle hundene der!

Vi har vært på utstilling igjen - denne gangen med kort reisevei i og med at den foregikk i Messehallen i Tønsberg. Det var Norsk Retrieverklubb avd. Vestfold som var arrangør og dommer for Labrador var Eivind Mjærum. Dette var Vimsa's siste utstilling i juniorklassen, da hun fyller 15 måneder om en ukes tid. Det var 5 tisper som møtte i juniorklassen och alle fem fikk førstepremie. Vi ble 4.vinner - uten HP , noe jeg synes var litt kjipt - for hun fikk en kjempefin kritikk. Men pyttsann, hun er jo verdens fineste Labbejente - det er udiskutabelt.

Kritikken lyder: Utmerket type, velbygget, harmonisk. Godt kjønnspreg, tispe i god balanse. Vakkert hode og uttrykk. Saksebitt.Flott hals, god brystkasse og benstamme. Fine poter. Stram, fin overlinje, lette og effektive bevegelser. Utmerket pels.

På torsdag var vi på Klasse 1 treninga i hallen. Det er veldig mange som vil trene lydighet for tiden, og det er jo bra! Vi skulle velge 3 øvelser og kjøre dem sammenhengende - for å begynne å trene litt mot en konkurransesituasjon. Jeg valgte lineføring, stå under marsj og innkalling. Jeg var litt spent på lineføringen for vi har ikke trenet så lange strekker, men det gikk overraskende bra. Vimsa hang litt noen ganger, men med litt oppmuntring kom hun fint opp på siden av meg, så jeg synes hun var veldig flink. Rett over på stå under marsj. Innmarsjen gikk bra, og hun stoppet fint - riktignok med en aldri så liten dobbeltkommando med håndtegn - sto fint og rolig mens jeg gikk fra og til jeg var tilbake. Litt mer jobbing med stå-kommandoen, så blir det bra tror jeg. Innkalling er en øvelse hun liker godt, så jeg valgte den med tanke på at vi skulle ha en morsom avsluttning. Hun kommer i fin fart - men det hender ofte at hun MÅ hoppe opp på meg for å riktig si ifra at "her er jeg altså" - istedet for å gå rundt på plass. Så vi får jobbe med den biten for seg. Fellesdekken gikk bra denne kvelden, hun lå helt rolig hele tiden. Riktignok står jeg veldig nærme, men det kommer jeg til å gjøre en stund til tror jeg - ingen vits i å gå for fort fram. Alt i alt en veldig positiv treningsøkt.

I helgen var det knallfint vær med SOL, og vi fikk tatt en skitur på lørdagen. På søndag trente vi litt stoppsignal på fløyta og noen sidedirigeringer som gikk veldig bra. Lydighet er vel og bra - men apporteringstrening er nå toppen, synes Vimsa.

Vi jobber stadig med lydigheten og er med på klasse 1 treningene på torsdager med Heidi Leinaas Hagen som instruktør. Hun er en flink og inspirerende instruktør som vi håper og tror skal få oss startklare til våren.

Snøen har kommet tilbake, så nå er det skiføre! Dette må selvfølgelig benyttes og Vimsa og jeg har hatt noen fine turer. Senest igår kveld oppe hos Bjørg, Maren og Dinnie - Vimsas bestevenninne. Vi gikk en bra tur opp til Åletjønn i mørket - ordentlig fint var det. Bikkjene herjet rundt og koste seg i snøen og hadde det alldeles herlig. Livet leker når man er labbe!

Ikke så mye har hendt i det nye året ennå. Vi jobber en del med lydighet for tiden. Tønsberg Hundeklubb har trening innendørs i Messehallen hver tirsdag og torsdag hele vinterhalvåret, så vi forsøker å benytte oss av dette tilbudet. Veldig deilig å trene innendørs!

Den lille snø som har ligget her ved kysten, forsvant etter en dag med regn - så nå er det barmark her med alle de muligheter det innebærer. Så i formiddag tok vi med sekken full av dummies og begav oss ut i skogen for å trene litt og gå en tur etterpå. Jeg la ut et felt med 7 dummies mens Vimsa satt og så på. Feltet var ikke så kjempestort, men oversiktlig så kunne se henne mens hun jobbet. Men først tok jeg henne med 180 grader bort fra feltet og lot henne gjøre et par fremadsendinger. De gikk veldig bra, og så snudde vi oss tilbake til feltet - og jeg sendte henne ut. Hun søkte fint, det blåste litt og hun jobbet fint opp mot vinden og fikk hjelp av den til å finne dummiene. Jeg lot henne plukke inn 5 stykker, og hun kom inn med alle og leverte i hånden. Det var tydelig at hun synes det var kjempemorsomt å trene litt jakt igjen, hun hadde slettes ikke lyst til å slutte og var klar for mer. Og mer skal det nok bli - men det blir en annen dag! Etterpå gikk vi en fin søndagstur i et grått og trist vær, men det er deilig å være ute allikevel! Vimsa passet også på å få badet litt! Nå som snø og is er forsvunnet, har diverse gjørmepøler og vannpytter dukket opp igjen - og Vimsa har vært nedi dem alle - og jeg mener NEDI !

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Send mail til designer