2005 2006 2007 2008 2009

 

Vigdis, Vimsa ,Sudden og Agnes - Team Vimdis

2010

11.12

Først og fremst jubler vi for Vimsans Alba - Vimsas svenske datter Bönan - som er rønget med resultat A på hoftene og uten anmerkning - dvs. A - på albuene! Herlig start på den nervepirrende perioden til alle er røntget og resultatene avlest!!

Ellers trener vi i drivhuset 1-2 ganger i uka - noe som er helt utrolig deilig med tanke på det bitende kulda som er ute! Senest i morges var vi på plass sammen med Argo og Maria for en liten treningsøkt. Idag var det riktignok ikke kaldt ute, men underkjølt regn i løpet av natten hadde forvandlet veien til skøytebane! Men inne var det fint, og vi fikk kjørt gjennom ganske mye på en times tid. Vimsa og Sudden fikk trent de også før jeg dro til byen og fikk ordna litt julegaver.

I ettermiddag var vi oppe på hundehytta og skiftet lås på toalettrommet og satte på hengelås på garasjen. Jeg var nemlig oppe for et par dager siden og skulle sjekke at alt var i orden der oppe - og oppdaget at noen hadde vært der oppe og stjålet .... toalettet! Er det MULIG??? Tenk å stjele en do! Hva er det med folk??

27.11

I kveld fikk vi en mulighet til litt ekstra trening i drivhuset, og vi benyttet sjansen så klart! Ute snøet og blåste det kustorm, men inne i drivhuset var det deilig og relativt varmt. Jeg begynte med Agnes, som nå har fått tilbake trykket og intensiteten i treningen - herlig. Vi trente både det ene og det andre og hun gav jernet hele tiden - moro. Ruta, stå under marsj - eller hevrtfall stå-momentet, apportering, hopp, lineføring og innkalling - hei og hå! Og så var det masse lek og moro selvsagt.

Sudden var nestemann - han synes lydighet er SÅ morsomt! Han og jeg kjørte innkalling, apportering, hopp, stå under marsj og litt lineføring. Vimsa fikk også prøve seg og hun var helt gal som vanlig. Det er så himla synd at hun ikke synes lydighetsprøver er like morsomme, for hun simpelten elsker å trene lydighet - og alt annet for den sakens skyld! Hun er en hund med tusen egne meninger og tolkninger, men hun er veldig spesiell og morsom!

Ellers tauer og går vi rundt i mørket med hodelykt så klart - selv om det nå blir mye lysere med all snøen som har kommet det siste døgnet. Agnes tar mer enn gjerne initiativ til å finne på morsomme leker, og de to store napper som oftest. Så de leker og jager hverandre alle tre - og ruller seg i snøen titt og ofte. Vinteren er en herlig tid synes de - jeg er ikke like begeistret.

20.11

Her står bursdagene i kø - denne gangen er det lille Agnes som feirer sin ettårsdag! Den lille kråkebolla har feiret dagen med å trene lydighet i drivhuset på Gjennestad tidlig på morgenen etter først å ha gått en liten morgentur. Så ble det besøk hos mormor der det ble servert fiskepudding og i kveld har det blitt et griseøre og litt kjøttdeig. En tur i et svinesurt snøvær har det også blitt - en fin dag sier hun!

Her er et bilde fra tidligere tider - sjekk den spisestillingen!!

 

13.11

Verdens beste Vimsa er 6 år idag - SOM tiden flyr! Jubilanten selv er meget fornøyd med dagen - lang tur og kylling i kveld!

Her er et av mine favorittbilder av henne fra valpetiden hjemme på kjøkkenet i Bälinge i Luleå! Tusen takk for verdens beste Vimsa, Marie!!

 

07.11

I dag var det avsluttning på jakttreningen på jordene hos Janicke , Det ble servert ertesuppe, kaffe og sjokoladekake også - helt suverent! Agnes fikk hente noen markeringer med fugl pluss at hun gikk feltsøk med due, and og kanin. Hun er spontan på viltet og har fine grep og avleveringer - veldig fornøyd med henne idag.

Vimsa fikk først noen markeringer pluss en dirigering før vi gikk walk-up. På dirigeringen begynte hun å tulle og ikke ville høre på hverken fløyta eller mine tegn - grrrr. Så da løp jeg opp til henne og leste henne teksten - og plutselig virka ørene gitt! Pussig :-)) Walk-upen gikk også greit, hun fikk inn "sine" markeringer og gikk fint og rolig på linja.

Før vi dro avgårde i formiddag, var jeg pukka nødt til å ta fram noen av de få husmorgenene jeg har - måtte støvsuge og tørke litt støv. Bikkjene var helt oppgitte og synes det var helt unødvendig - de ville heller ut på tur! Men jeg bare måtte - Sudden røyter for tiden og da blir det litt hår!

Nå har vi vært ute på kveldsturen i mørket og sløver foran tv'n. Både Agnes og Sudden er noen ordentlige kosedyr og kommer stadig opp til meg i soffan for litt kvalitetskosing! Mens Vimsa koser seg glugg ihjel i hundesenga si rett ved siden av der hun helt sikkert drømmer om at jeg skal miste fløyta mi - sånn at hun kan gjøre absolutt som hun vil!!!

 

06.11

Fantastisk vær idag, og Maria og jeg har vært ute i finværet og trent jakt. Argo gikk som en kule i dag igjen, markeringer der han ikke så nedslaget, dobble markeringer og lange markeringer - alt gikk som en dans. Skikkelig moro, og det synes han selv også! Agnes hadde også en bra dag, hun begynner å få hjernen tilbake etter at den plutselig ble borte litt i forkant av løpetiden :-) . Vimsa var i støtet som vanlig og synes det ble ALTFOR lite trening på henne. Det hun ikke vet, er at vi skal trene med vilt hos Janicke i morgen! Sudden fikk bare en dobbeltmarkering, da jeg hadde tenkt å trene lydighet med ham litt senere på ettermiddagen.

Tønsberg Hundeklubb leier et drivhus for innetrening i vinter og vi har til og med lagt kunstgress for å få optimale treningsforhold. På torsdag var jeg og Agnes på klasse I/II trening der. Veldig bra trening, og utrolig deilig å bare være en liten gruppe og ha hele drivhuset for oss selv. I messehallen var det veldig bråkete og elendige lydforhold, i drivhuset er det det motsatte - SÅ deilig!

I ettermiddag trente jeg i det store drivhuset etter at landslagsgjengen i lydighet hadde trent ferdig. Vi hadde hele hallen for oss selv, snakk om luksus. Sudden gikk veldig bra synes jeg, han virker veldig sikker på øvelsene nå. Jeg har melldt på lydighetsprøve om ikke så altfor lenge - så det må trenes! Vimsa fikk også trene litt, ellers hadde hun blitt helt gal tror jeg! Til slutt hadde jeg inne Agnes, og vi lekte veldig mye idag. Men vi trente også litt apportering, litt innkalling og litt lineføring. Hun har fått det for seg at "på plass" er nesten bak meg, og jeg holder på å jobbe henne tilbake dit jeg vil ha henne. Det går stadig bedre, og i ettermiddag var hun veldig flink !

Da vi kom hjem, fikk bikkjene hvert sitt kjøttbein som de har kost seg med i evigheter og nå ligger de rett uut og snorker i kor. Det er såpass at jeg må sette opp lyden litt på tv'n for å høre ordentlig :-)))

30.10

I dag har vi vært på NRK. avd. Telemarks utstilling i Eidangerhallen. Jeg hadde meldt på Agnes i juniorklasse og Sudden i bruksklassen - Vimsa hadde fått "fri" , og det hadde hun ingenting imot :-)) To av Agnes' kullsøsken var også meldt på, både Argo og Arja var også hjertlig tilstede! Dommer var Ing-Marie Hagelin, en av Sveriges "Grand old ladies" på labrador.

Maria og jeg hadde konsultert en virkelig utstillingsekspert, nemlig Nina Skjelbred, i forkant av utstillingen for å få handlingtips og gode råd om hvordan vi skulle få det beste ut av hundene våre i ringen. Og jammen hjalp det - for Argo fikk 1.premie og ble nr. 2 i junior-hann , Agnes fikk 1.premie og ble nr. 3 i junior tispeklassen som var en ganske stor klasse og der vinneren stakk av med tispecertet! Arja fikk også 1.premie og fin kritikk, men ble uplassert. Så jeg var veldig fornøyd med A-kullet mitt, 3 stk. 1.premier av 3 mulige - det er bra!!

Agnes' kritikk:Meget velbygget type, bra hode, normal anlagt skulder, bra brystkasse, ben og poter. Bra rygglinje, kraftig lendeparti, passe benstamme, bra poter, dobbel pels, bra hale, noe trang bak, tilstrekkelig bevegelser fra siden.

Sudden viste seg også fint, han fikk CK, ble BIR bruksklasse og jammen ble han ikke 2.BIS Bruksklasse også!! Utrolig morsomt!!

Finfin kritikk fikk han:

Stabil hannhund, utmerket type, velformet hode, meget bra uttrykk, bra kjønnspreg, kraftig hals, passe benstamme, sluttende bra poter, bra topplinje, vel anlagt skulder, normal vinklet bak, svak inntå fram, tilstrekkelige bevegelser fra siden, litt glad haleføring.

Litt festlig synes jeg det ble da jeg viste Agnes og dommeren kjente meg igjen etter å ha vist Sudden, og hun trodde at Agnes var Suddens kullsøster! Hun sa at Agnes ikke var like bra utviklet som "broren" - Hoho!!!!

20.10

To helger på rad nå har jeg hatt kurs. Første helgen i oktober hadde jeg et bruks-sporkurs for Tønsberg Hundeklubb med 5 motiverte og dyktige hunder og førere. Veldig moro, og alle hadde fin framgang i løpet av helgen. Helt utrolig egentlig, fra å ikke ha gått ett eneste spor i sitt liv til å gå relativt lange spor med flere vinkler og gjenstander i løpet av en kort helg. Veldig moro også at andre raser enn de tradisjonelle bruksrasene også viser seg som skikkelige fine sporhunder!

Neste helg var jeg på farten i Kristiansand hos Anne og holdt et jaktkurs for 5 ekvipasjer på "litt videregående" nivå. Også her var det topp motiverte hunder og førere, og jeg hadde et par veldig hyggelige dager på diverse myrområder der nede. Jeg forsøkte å videreformidle en del av det som jeg har plukket opp på kurs selv, og jeg tror de fikk litt å jobbe med alle sammen.
Moro var det i alle fall!

Denne helgen har jeg deltatt på retrieverklubben avd. Vestfolds klubbmesterskap i jakt med Sudden i åpenklasse og Vimsa i eliteklassen. Det var hele 23 ekvipasjer påmeldt – ikke dårlig for en liten avdeling! Det var lagt opp til 3 poster i hver klasse og dagens dommer var Erling Skotner.

Første post for Sudden var en ganske lang enkeltmarkering på myr. Han markerte greit, men hadde et lite knallingsforsøk. Dummien kom inn relativt greit og ble betalt med 15 poeng. Neste post var en markering og en dirigering og her fikk vi bare inn markeringen. Jeg fikk ikke trykket ham langt nok ut på dirigeringen, så nullen var her et faktum. Siste post var en dirigering på den samme myra som den første markeringen, men i en annen retning. Det begynte veldig dårlig, Sudden gikk ut 10 meter og begynte å lete og suse der, men etter hvert fikk jeg kontakt med abonnenten og fikk dirigert ham ut til området. 10 poeng fikk vi på denne posten.

Så var det Vimsa som jeg hadde meldt på i eliteklassen, hei og hå! Første post var en markering og en dirigering på linje der markeringen lå nærmest . Markeringen gikk lett, men det ble litt fløytebruk for å få henne langt nok ut på dirigeringen – men inn kom den og vi fikk 16 poeng. Neste post var en markering og en dirigering på myra, der markeringen ble kastet først – mens det var dirigeringen som skulle inn først. Denne posten gikk kjempeflott – hun hun freste ut til dirigeringen og deretter tok hun markeringen også i et rasende tempo. Avlevering av begge dummiene i magen på meg gjorde at vi fikk 18 poeng. Siste post var så en en ny kombinasjon av markering og dirigering, men her ble markeringen kastet sist – men skulle inn først . Her stoppet hun fint på fløyta, og forsvant inn i buskene i vist retning og kom fram med dummien. Så var det dirigeringen. Jeg synes jeg fikk sendt henne fint ut og med et par korrigerende fløytesignaler på veien ut, fant hun dummien fint. Vi fikk 14 poeng her, og jeg vet ikke helt hva vi ble trukket såpass mye for. Men jeg var veldig fornøyd med henne jeg, og innsatsen førte til en 2.plass i klassen – kun slått av Sailor som er jaktchampion.

Klubbmesterskapet var avslutningen på den jaktcupen som vi har hatt gjennom hele sesongen, og jaktcupen endte med at Sudden vant åpenklassen og Vimsa eliteklassen! Heia Huset Elliot !!!

Agnes har hatt sin første løpetid og i den forbindelse tror jeg en god del av hjernen forsvant! Ihvertfall har hun vært veldig på og av i treningen, så det har vært mye grunntrening og ikke noe særlig med nye ting for henne. Nå begynner hun sakte men sikkert å komme seg tilbake til normalt treningsmodus - håper jeg hvertfall!

Her kommer et par bilder av Vimsa "in action" på klubbmesterskapet! Fototgraf er Ane Haldorsen

 

I helgen har retrieverklubben avd. Vestfold vært arrangør av jaktprøve og i den forbindelse har jeg vært opptatt med å hjelpe til det det. Lørdagen skrev jeg for dommer Erling Kjelvik i BK, foruten at jeg er kasserer for jaktkomiteen og dermed også for prøven.

På søndag hadde jeg meldt på Vimsa i AK med et håp om å forbedre 2.premien av Agder tidligere i år. Jeg startet relativt tidlig og gikk i par med Torbjørn Gjemdal som for anledningen førte Marco for Cato. Prøven startet med at vi fikk hver vår enkle landmarkering på due og det gikk strålende - rett ut og rett hjem! Yess, vi var i gang!

Deretter gikk vi ned til vannet der makker fikk en dobbeltmarkering, en på vann og en på land og jeg skulle vente til siste fugl var på vei hjem før jeg skulle sende Vimsa ut på en vanndirigering over vannet. Dette er jo våre treningsområder og Vimsa har vært over vannet her hvertfall 100 ganger og er godt kjent i området kan man si. Da jeg skulle sende henne, fikk jeg ikke henne til å fokusere rett ut - hun kikket stadig til høyre - men så kikket hun rett fram og jeg sendte henne ut ..... - til høyre! Jeg blåste - hun stoppet - jeg viste til venstre og ut i vannet - hun fortsatte til høyre. Jeg ble ganske heit i toppen - SÅ ulydig på fløyte - grrrr.. og ikke mindre stressende var det at bak oss satt det haugevis av folk - inkl. flere dommere !

Men det brydde ikke Vimsa seg om - og etter å ha dukket fram en siste gang for å si fra til meg at hun hadde full kontroll - fortsatte hun bare rundt vannet landveien, sprang rett bort der dirigeringsviltet lå og kom tilbake i fin fart - fremdeles landveien! At hun gikk landveien tilbake - den er grei i og for seg for det gjør hun alltid dersom det er mulig - men at hun gikk landveien UT - den var ny! Det har hun aldri noen gang i hele sitt liv gjort - og så måtte hun velge en prøve til å teste ut det!!!! Förgrymmade hund!!! Men hun VISSTE hvor viltet lå og hun VISSTE at det var kjappere å springe rundt enn å svømme over pluss at hun VISSTE at det var vilt der borte - så hun gjorde det som var mest hensiktsmessig: få viltet hjem raskest mulig. Hun har stadig noen nye stunt når det er prøver den hunden - og det UTEN å informere meg på forhånd!! Jeg skal vedde en formue på at neste gang vi er i Håsken og jeg sender henne ut på vanndirigering der - så svømmer hun rett over uten noe tull!! Og da jeg trente med Nina på tirsdagen før prøven, lystret Vimsa mitt minste vink på nettopp vanndirigeringen - jeg sendte henne venstre, høyre og ut - og hun lystret pr.express!!! Festlig.

Nåvel - så var det vår tur til å få dobbeltmarkeringen, og hun satt stille som en mus og veldig oppmerksom når skuddene og kastene gikk. Jeg lot henne velge selv - og ikke overraskende tok hun vannmarkeringen først. Den kom inn i fin stil, og jeg sendte henne ut på landmarkeringen. Jeg dumma meg litt ut, jeg skulle snudd meg mere mot land før jeg sendte henne - for hun hoppet uti vannet igjen og svømte bort mot der hun hadde funnet anda. Men jeg dirigerte henne til land (og NÅ lystret hun både fløyte og mine håndsignaler) og begynte å søke der borte. Jeg regnet med at hun fikset å finne dua - men plutselig ser jeg henne et stykke unna området. Jeg blåste henne ned i sitt og skulle til å dirigere henne lenger ut - da dommeren sa at han brøt oss! På den sammenfattende kritikken står det at det var en uryddig dirigering og at Vimsa ikke utredet området .

Det var ganske surt å bli stoppet sånn midt i prøven - hvertfall når ikke vi verken knakk fugl, vegret vilt eller lagde lyd! Jeg forstod jo at det ikke ble noen bra premiering, men det hadde jo vært moro å få gå hele prøven og prøve seg på landdirigeringen og feltet synes jeg. Enda surere ble det når jeg hørte på premieutdelingen at andre ekvipasjer hadde fått gå hele prøven for samme dommer selv med like grove misser som Vimsa - og endog andre igjen hadde gått til premiering med akkurat samme feil som oss for en av de andre dommerne!

Janicke og Spike vant med prøvens eneste 2.premie - GRATTIS!!!

Og Sudden-datteren Hårkollen's Kanutten fikk en fin-fin 3.premie og ble beste Labrador - GRATTIS! og HURRA!

Og Vimsa og jeg - vi skal trene vanndirigering :-)))

Arja var på farten i utstillingsringen igjen i helgen med litt ymse resultat. På lørdag fikk hun blått av Børge Espeland, men på søndagen fikk hun rød sløyfe og ble nummer tre i klassen med følgende fine kritikk av den engelske dommeren Mrs. Maudie Burke:Very good head. Good pigment. Correct ear set. Good reach of neck and houlder. Good topline and tailset. Good front and bone. Nice tight feet. Ribs well sprung. Good turn of stifle. A little close on hind movement. Good coat."

Gratulerer igjen, Arja og Alfhild !!!

Søndag var det treff for Vimsa's første kull - og kennelens A-kull :-) Har ikke kommet lengre i alfabetet - hehe! Jeg tror jeg sjekket været på yr.no tusen ganger i uka og hele tiden var varsel det samme : SOL!! Og sol ble det - noen få regndråper tidlig på ettermiddagen men det merket vi nesten ikke engang.
4 av valpene kom : Arja kom helt fra Bergen, Gullit fra Arendal, Argo fra Tønsberg og så Agnes da. Det passet dessverre ikke for Anton eller Arnold - men jeg håper de kan komme neste gang.

Jeg hadde fått låne treningsområdet i Håsken av retrieverklubben i Vestfold, og der hadde vi det kjempefint ved det lille idylliske vannet i solskinnet. Når vi kom, hadde vi en god del å bære på - så vi slapp alle hundene løs - 7 stykker ( Jeg hadde jo med Vimsa og Sudden også og Alfhild hadde med sin 5-årige gule hannhund) sprang som gale, badet og lekte med hverandre. Så deilig - ikke et knurr hørtes. De var jo ute i myra og i vannet på en blunk - typisk labber kan man si :-).



Vi drakk kaffe, spiste Marias gode sjokoldekake før "alvoret" begynte og vi skulle jobbe litt med hundene. Vi begynte med litt apporteringstrening med dummies og alle sammen fikk prøve seg. Hverken Arja, Mika eller Gullit hadde vært borti dette før, mens Argo og Agnes har trent dette før. Men alle syntes dette var helfestlig, selv om det ble en del "seiersrunder" borte hos de hundene som sto bundet . Etter et par runder med dummies, gikk vi over til vilt og Agnes demonstrerte apport av due. Om de "små" syntes at dmmies var festlig - var det ingen ting mot vilt! De var såpass entusiastiske at det tildels var vanskelig å få dem til å slippe og vi måtte jobbe som søren med avleveringene. Men etterhvert slapp de hvertfall, selv om det var noe motvillig :-) Gullit syntes at vilt i grunnen var oppskrytt, men han syntes det var festlig å apportere fasanvinge. Jeg hadde med 2 duer, en and og en ganske stor kanin, så de fikk prøvd litt forskjellig.

Etterpå gikk vi ned til vannet der vi kastet noen markeringer på vann. Agnes var demohund igjen, hun er kjempeflink på vannmarkeringer . Gullit syntes det var litt skummelt å kaste seg ut fra myrkanten, men han skal trene på det hjemme sier Tore - så neste gang går det helt sikkert bedre. Men både Arja og Argo kastet seg uti med liv og lyst, svømte fint ut og dro seg opp på myra igjen og leverte i hånd. For ikke å snakke om den pensjonerte førerhunden Mika - han må ha trodd at han hadde dødd og kommet til himmelen! Han var et skikkelig talent altså og jobbet med liv og lyst.

Arja hadde en litt "Dale-Oen" stil :-)) Redd for vann var hun hvertfall ikke!

Argo - tror jeg - de er så himla like, alle valpene!

Etterpå fikk hundene seg en pause, mens vi grillet og koste oss verre. Etterpå dro jeg fram rådyrkløver og blod, og Arja, Gulit og Argo fikk prøve seg på et lite spor også.

Arja sporer - spennende med blodet!

Gullit i farta !

Argo har gått spor før han og er kjempeflink!

Gullit - utrolig lik på mamma Vimsa!

Til slutt et bilde av Arnold som ikke kunne komme, men jeg fikk oversendt et bilde av ham ihvertfall :-))

Tusen takk til Alfhild, Maria og Anders Tore som tok turen hit og viste fram sine fine Vimsa/Didrikvalper! Fortsettelse følger til våren :-)

Jeg sitter her og venter på dere, sier Argo!

13.09

I går fikk jeg en hyggelig sms fra Alfhild. Hun og Arja hadde tatt turen til Stavanger og NKK's internasjonale utstilling - intet mindre! Der debuterte de med fin-fint resultat for dommer Jens Martin Hansen fra Danmark - 1.premie og nummer 3 i klassen! Arja var klart den yngste - hun er jo knappe 10 måneder ,men fikk denne fine kritikken:

9 måneder gammel tispe under utvikling. Søtt feminint hode. Korrekt bitt . Utmerket hals. Akseptabel skuldervinkel God rygglinje. Tilstrekkelig knevinkel. God kropp for alderen. Ellers svarende bevegelser. Utmerket pels. Godt temperament”

Kjempesøt er hun - det er min helt objektive mening! Gratulerer Alfhild :-))

30.08

Idag jubler vi for Sudden-datteren Hårkollen's Kanutten som var på jaktprøve i helga i Lakselv og som debuterte i AK med en flott 3.premie!!! Flott jobba!!!

Her i heimen har vi hatt 2 uker ferie i litt ymse vær, men vi har kost oss allikevel.Sudden og jeg var på Sokna på lørdag og gikk jaktprøve der oppe uten den store suksessen. Men han har større suksess på lydighetsbanen der han gikk en fin konkurranse på Tønsberg Hundeklubbs klubbmesterskap med 156,5 poeng - og det med 6,5 på fellesdekken.

Vi har trent en god del i ferien, både jakt og lydighet. Blandt annet har vi hatt noen fine lydighetstreninger sammen med Maria og Argo. De to små bøllene Agnes og Argo begynner å bli riktig flinke, og særlig Argo har blitt en skikkelig lydighetsgutt!

Her er Argo i hoppet:

Og Agnes

Og så en stilstudie av Agnes i utstillingsmodus:

08.08

Idag har vi vært i Kongsberg på lydighetsprøve - og det på sommerens varmeste dag! Jeg hadde meldt på Sudden i klasse I og i et akutt anfall av galskap hadde jeg også meldt på Vimsa. Lydighetsprøver er det verste hun vet, men jeg tenkte at nå har det gått over ett år siden hun konkurrerte i lydighet sist, så kanskje hun hadde glemt hvor "grusomt kjedelig" det var. Det hadde hun IKKE. Det endte med at jeg brøt konkurransen, og hvis jeg mot formodning skulle finne på å melde henne på i LP en gang til - vær så snill å slå meg i hodet - HARDT!

Sudden derimot gikk hele programmet, og han prøver seg ikke på tjuvtriks og egne tolkninger av lydighetsprogrammet! Han var litt uheldig på fellesdekken der vi ble straffet hardt for at han la seg over på skinka en gang og måtte ha dobbeltkommando på oppsitten - vi fikk 7,5. På dekk fra holdt la han seg ikke helt ned før jeg kom tilbake og kommanderte "sitt opp" hehe, så der fikk vi en null. Men ellers gikk han ganske bra - litt preget av varmen var han nok , men gjorde det beste han kunne for dagen. Litt mer finsliping og full pott på fellesdekken så er 1.premien der. Det ble en lang dag , og utover dagen ble det steikvarmt. Jeg måtte jo se på Gro, Liv og Øivind også, og vi hadde det veldig hyggelig der vi satt og ventet og ventet.

Agnes fikk jo selvsagt også komme ut og være med som maskot, hun hilste på noen snille hunder, gikk klokelig unna noen litt mer tvilsomme typer og lå ellers fint ved stolen min. Jeg hadde egentlig tenkt å ta henne inn i ringen etter at stevnet var slutt, men da var jeg så drittlei av å være der og så varme alle 4 at jeg ikke orket.

Her er et bilde av Sudden i aksjon på lineføringa - foto Gro Hauge. Jeg synes han går fint jeg !

31.07

Idag har vi vært veldig flittige altså. Dagen begynte med at Maria og jeg skulle gå blodspor med Argo og Agnes. Jeg hadde vært ute og lagt et spor til Sudden på fredag kveld, og vi gikk det sånn at Maria skulle få se en litt mer dreven hund spore. Sudden gikk ganske bra, men hadde en liten glipp i en vinkel der jeg har ham mistenkt for å bevisst gå av sporet for å sjekke ut noe mer spennende. Sporet gikk oppover en ganske bratt fjellknaus og oppe på kanten mot skogen igjen, lå det en hoggorm midt i sporet. Den lå sammenkveilet og holdt god kontroll for oss - vi var under 1/2 meter fra den. Et lite steg til venstre, så hadde den bitt Sudden - grøss!!

De to små - som strengt tatt ikke er så små lenger - fikk hvert sitt spor med et par vinkler og en time gammel. Det er ganske lenge siden de gikk spor sist de gikk, så jeg ville ikke strekke strikken for langt. Men de fikset dette helt strålende begge to, så neste gang skal de få litt mer å bryne seg på.

På ettermiddagen dro vi opp til Janicke og Spike for å trene litt jakt på jordene der. Vimsa fikk noen lange markeringer og litt dirigeringstrening og Sudden nøyde seg med bare å trene litt på firkanten - dvs. gå rett fram. Agnes fikk også lov å jobbe litt, 3 markeringer og et par tilbakesendinger fikset hun fin-fint. Hun jobber veldig bra med nesa, følger opp vittringer og har en super fart- så det er veldig morsomt å se henne i aksjon. Men hun er langt fra klar for noen prøve - mamma Vimsa debuterte med en 1.premie 10 månder gammel - den rekorden kommer ikke Agnes til å slå. Jeg merker at jeg synes hun er liten ennå - men sånn er det sikkert å være minstemann i en flokk!

I går var vi i Håsken og trente sammen med Nina og hennes hunder Branca og Ferdinand og Janicke og Spike. Vi fant ut at vi ville trene litt lange markeringer siden det er ganske vanskelig å trene selv. Først et par lange landmarkeringer der kaster knapt var synlig og der hundene ikke kunne se nedslaget. Vimsa var helt rå her, hun sprikret begge sine to. Sudden fikk sine to nærmere enn Vimsa. På den første var han veldig usikker da Janicke hadde med Spike når hun kastet, men jeg gikk bare bak ham ut og støttet ham. På den neste gikk han ut uten problemer.

Så skulle vi ta en skikkelig lang vannmarkering, på langs av vannet. Vimsa skulle først og hun satt fint og oppmerksom, Nina heppet og kastet, jeg sendte Vimsa ..... og ingenting hendte! Hun satt fremdeles like oppmerksom, men rørte seg ikke av flekken. Jeg trodde da at hun ikke hadde markert. Spike satt ved siden av, han hadde hvertfall markert - for han la i vei over vannet og gjorde en suveren jobb! Da han var tilbake bad jeg Nina om å kaste på vann igjen, og akkurat det samme skjedde - Vimsa satt dønn! Jeg var nødt til å gå nærmere med henne, og selv da snudde hun seg og spurte "hallo - skal jeg virkelig svømme SÅ langt for en dummy?? Det skulle hun absolutt - og da la hun i vei! Gjett hva vi skal trene neste gang ???

Agnes var veldig flink, hun satt stille bundet til et tre i to timer og bare så på de store som jobbet - uten å si en lyd. Hun fikk tre landmarkeringer og to på vann da de andre var ferdige. Det fikset hun fint, full fart på land og avlevering i hånd fra vann - jenta si det!

Her er en bilde av Sudden i arbeid på vann!

I kveld har vi vært på hundehytta og trent lydighet sammen med Gro. Hun kommanderte meg gjennom klasse I programmet med Sudden, og bortsett fra noen skjønnhetsfeil og litt pirk her og der, var hun fornøyd med oss . Agnes trente også og hun begynner å bli ordentlig flink til å gå lineføring med full kontakt - ikke så lange strekker ennå da. Vimsa var også blid og glad - hun gikk veldig fint og med bra fart. Trening er gøy - hilsen Vimsa!

Deretter gikk vi en tur, og Agnes anser seg som flokkens oppkomme av gode ideèr og morsomme påfunn! Jeg tror nok at de to store mer anser henne som en pestrotte, men de finner seg i hennes sprell og rett som det er blir de med på leken. Da farer de rundt alle tre - og har det kjempegøy!

Kjempegøy hadde Agnes det senere på kvelden også. Jeg har uoffisiell norgesrekord i å sovne på sofaen, og det gjorde jeg i kveld også. Da jeg våknet hadde Agnes forvandlet joggeskoene mine til et helt nytt design: joggepumps! Veldig praktisk synes Agnes - åpen tå og bare en reim bak på hælen!!! Jeg ble ikke SÅ begeistret - joggeskoa var nye av året og dessuten svinedyre! En verdslig sak, sier Agnes og priser kreativiteten ! En sann kunstner i arbeide ....

Vi trener og stå på - det blir stadig litt trening både i lydighet og jakt. I går var vi og trente sammen med Gro, Maria og Janicke - da var det lydighet som sto på programmet. Og i dag har jeg vært og trent litt feltsøk. Jeg la et motivert felt på grunn av Agnes, men neste gang skal jeg legge det så ikke hun ser for å teste henne litt. Idag freste hun i vei - så langt ut at jeg nesten ikke så henne. Men hun jobbet fint der ute, lette og lette og kom i full fart når hun hadde funn. Så - ut igjen - langt ut, søkte fint og tilbake til meg. 4 ganger sendte jeg henne før jeg hun fikk en pause. Hun satt der og så på Sudden og Vimsa en stund, før jeg tok henne fram igjen og sendte henne på nytt. Samme nå - hun har absolutt dreisen på feltsøk - hun søker og søker og gir seg ikke før hun har funnet noe.

Sudden og Vimsa gikk også bra - Vimsa lukta det nesten svidd etter der hun freste ut.

Etterpå gikk vi en liten tur, og her kommer et bilde av verdens 3 beste labradorer:

16.07

Jeg har testet Vimsa og Sudden for de arvelige sykdommene EIC og CNM og begge to er FRI for disse. Det betyr også at deres avkom ikke kan bli syke av EIC eller CNM.

EIC - (Exercise Induced Collapse):

Hunder klinisk påvirket av Exercise Induced Collapse (EIC) vil ofte begynne å vise svakhet i beina etterfulgt av en fullstendig kollaps etter bare 5 til 15 minutter med anstrengende aktivitet

CNM - (Centronuclear Myopathy) :

En arvelig lidelse preget av muskelsvakhet og mosjon intoleranse.

Deilig at de var fri hvertfall - juhuu!

 

07.07

På mandag dro vi opp til Håsken for å trene litt og for at bikkjene skulle få badet litt i varmen. Jeg ville teste Agnes litt mer på feltsøk også, i og med at hun hadde vist så fine takter forrige gang da jeg tabbet meg ut ved ikke å ha dummies langt ute. Nå satt hun og så på at jeg la et stort felt, hun sitter musestille og sier ikke et pip heldigvis - men er veldig oppmerksom. Da jeg tok henne fram, bare føyk hun ut - langt ut, nesten i ytterkant av feltet. Der ble hun stående litt og titte litt forvirret, men da jeg sa "søk" - satte hun igang der ute. Og det varte ikke lenge før hun kom farende i full fart med en dummy. Jeg sendte henne ut igjen, og hun sprang i vei - ikke fullt så langt - men hun fikk vittring av en dummy og nesten snudde i lufta! 4 ganger sendte jeg henne ut, og hun søkte så fint og kom tilbake med en gang hun fant noe. Etterpå kastet jeg noen markeringer for henne på myra, og hun farte ut der også. Hun markerer ganske langt nå, og tegner bra synes jeg. Så gjenstår å se om hun blir en like god markør som moren sin!

Agnes apporterer vilt


Sudden fikk også gå felt, han gikk mye bedre idag enn forrige gang. Han jobber på jevnt og trutt, han er jo så søt - noen ganger ser jeg bare halen hans viftende langt ute mellom grantrærne! Men hans beste innsats var på markeringene i går - jøss, så bra han gikk! Presis og med kjempefin fart - mammas gutt det tenker jeg!

Og Vimsa - hun gikk som toget hun også! Tømte feltet og markerte som bare det - de var så flinke alle tre i går! Man blir jo så glad!!!

Etterpå var det bading og svømming til den store gullmedalje før vi gikk en tur i skogen - etterfulgt av mere bading! Det var nemlig HELT nødvendig å bade litt før de skulle opp i bilen! Og jeg ønsker meg fremdeles sluk bak i bilen!!!

I kveld har vi hatt lydighetskveld på hundehytta - tenkt det! Og så moro det var - alle 3 bikkjene var kjempegira og jobbet på som bare det! Sudden er blitt SÅ flink synes jeg, nå må jeg bare finne et stevne og melde ham på! Agnes synes lydighet er veldig moro, hun går med fin kontakt og halen går som en propell hele tiden. Og så Vimsa da - hun er jo lykkelig samme hva vi trener på hun! Så heldig jeg er som har så fine hunder - også så flinke! Jeg sier det selv jeg :-)))

 

29.06

I helgen har vi vært på fjellet en tur, nærmere bestemt Blefjell. Vi hadde fantastisk vær med sol, mindre morsomt var det med en milliard med knott, mygg og klegg! Når vi gikk på myra, var det en grå sky rundt oss med knott - blæææ!

Det er jo hundrevis av små og store vann der oppe, og bikkjene har vært uti nesten alle vi har passert på turene våre tror jeg. De har kost seg verre, badet og løpt på myra som gale.

Vimsa koser seg i vannet

Alle svømmer hver sin vei :-)

Agnes i full fart


I går dro vi en tur i Håsken og trente litt. Vimsa fikk vanndirigeringer og et feltsøk , og hun jobbet flott og med fin fart. Jeg vet ingen som blir så lykkelig over å få lov å trene som henne - hun blir helt gal! Hopper og spretter som en kenguru, og er nesten ikke til å stagge.

Agnes fikk et par vannmarkeringer. Hun har ikke lydighet nok ennå til å sitte og bli når jeg kaster, og vi måtte jobbe fælt med at hun skulle sitte stille før hun fikk lov å gå i vannet. Eller gå og gå, fru Blom - hun kaster seg uti! Men freser ut til dummien og krabber seg opp på land og leverte i hånd! Jeg møter henne helt ved vannkanten inntil videre.

Etterpå fikk hun lov å gå feltsøk. Hun hadde sittet og sett på mamma - for hun freste langt ut i feltet. Dessverre hadde jeg ikke lagt dummies så langt ut for henne - det gjør jeg neste gang. Men hun jobbet seg innover igjen og gikk ut igjen flere ganger for å søke etter funn.

Sudden fikk også et par vannmarkeringen og et feltsøk. Han plukket inn 6 stykker og så fikk Vimsa lov å tømme feltet helt til slutt. Deretter enda en vanndirigering og så tuslet vi hjemover.

På hjemveien stoppet vi hos Anne Liten for å hilse på hennes nye valp, en tricolor brun Border Collie tispe som heter Phoebe - kjempesøt var hun. Før vi gikk, hilste hun på Agnes -som så ut som en elefant ved siden av henne. Phoebe syntes Agnes var litt skummel, men veldig spennende også. Og Agnes - som er DEN herjebøtta til vanlig - var veldig forsiktig og snill med den lille og lot henne snuse og undersøke så mye hun ville. De blir nok gode venner etter hvert de to!

Idag har Agnes og jeg vært på utstilling i Sandefjord der vi var meldt på i valp 6-9 måneder. Agnes og søskenflokken fyllte 7 måneder idag også - gratulerer alle sammen!

Vi var alene Labradorvalp og fikk dermed et litt lettkjøpt BIR valp, men vi fikk fin-fin kritikk av den belgiske dommerenog er veldig fornøyde med det. Agnes sto fint foran dommeren synes jeg, men hadde litt konsentrasjonsvansker når vi løp for det var godbiter overalt etter flatfolket tror jeg. Veldig gledelig var det også at Sudden-datteren Hårkollens Kanutten fikk CK og ble 3.BTK idag. Hurra for henne!!!

Det er jo ingen hemmelighet at jeg lett mister tålmodigheten på utstillinger hvis jeg synes det tar for lang tid - noe det som oftest gjør. I og med at vi ble BIR valp, skulle vi inn i grupperingen litt senere på dagen - eller rettere sagt MYE senere på dagen. Jeg var oppe og sjekket på Vimsa og Sudden som satt i bilen, men de hadde det forsåvidt helt okei der oppe. Så Agnes og jeg ventet og ventet og ventet og .... Til slutt var klokka nesten tre og jeg var nesten sprø. Jeg fikk tak i noen kjente i Sandefjord Hundeklubb som fortalte at nå skulle de rigge til den store ringen og så skulle dommerne bare SPISE litt så var de klare! Da bestemte jeg meg for at jeg bare måtte dra - jeg skulle videre i familieselskap, så jeg hadde slettes ikke tid til å vente lenger. Veldig dumt - men sånn ble det. Hadde noe stått på spill hadde jeg jo ikke gjort det - men Agnes er jo bare valp ennå - så ikke noe blir registrert. Så når hun blir BIR neste gang - DA skal jeg vente da!

Agnes blir BIR - foto: Marit F. Kieding

13.06

I helgen har vi vært på det blide Sørlandet, nærmere bestemt i Kristiansand på dobbelt jaktprøve. Jeg hadde meldt på Vimsa begge dager, men var i grunnen veldig usikker på om det egentlig var noen vits i å dra i det hele tatt. Vimsa har vært skinndrektig så det har holdt og vel så det, hun har vært så daff at jeg helt seriøst begynte å lure på om hun var syk. En tur til dyrlegen ble det derfor og etter diverse prøver og et utlegg på kr. 1.350.- ble hun erklært frisk som en fisk! Jadda!

Sudden ble parkert hos sin nevø Argo og Maria og Anders og hadde hatt det helt topp der i helgen! Tusen takk for oppholdet - det var suverent at han kunne være hos dere i stedet for å ligge i bilen hele dagene!

Vi andre kjørte sydover fredag kveld og bortsett fra en stillestående kø fra Tønsberg til Sandefjord, gikk turen helt greit.

Vi hadde frammøte 1130 på lørdagen,men vi dro opp i prøveområdet fra morgenen av for å se på Bjørg og Sudden-datteren Kanutten som skulle gå i begynnerklassen. Kanutten gikk en fin prøve og ble belønnet med 1.premie – jippi!!! Hun markerer utrolig bra må jeg si og gikk et helt ok feltsøk.

Langt utpå ettermiddagen ble det da endelig vår tur. Vi sto 5 hunder på linje, men bare to hunder jobbet ad gangen – en på hver flanke. Vi måtte vente litt, men Vimsa virket helt rolig – men fulgte med! Da det ble vår tur, fikk vi først en dobbeltmarkering på den ene siden av et vann – en på land og en på vann. Terrenget så lett ut, men det var det absolutt ikke. Det var masse siv som gjorde at jeg nesten ikke kunne se henne – og fullt av hull og små grøfter som gjorde det vanskelig å ta seg fram. Vimsa hadde nok fulgt litt for godt med fra sidelinjen, for når den siste markeringen var kastet - tok hun helt av og knallet så det sang! Hun var 25 meter av gårde før jeg rakk å blunke, så jeg bare latet som ingen ting og håpet at dommeren trodde jeg hadde sendt henne selv. Han hadde nemlig ikke sagt noe om når jeg skulle sende. Han sa ikke noe heller, så antagelig trodde han at jeg hadde sagt ”apport”. Denne første vannmarkeringen tok hun fint, og kom tilbake med en diger and. Så sendte jeg henne på landmarkeringen – og da startet moroa: "Takk for at du kjørte meg, nå kan du i grunnen bare stå her og holde på kobbelet til jeg er ferdig", sa Vimsa! Jommen sa jeg slapp!! Hun freste i vei – i helt feil retning av markeringen, men jeg trodde kanskje hun hadde funnet en bedre og tørrere vei ut til fuglen. Men i stedet rotet hun seg helt bort og jeg måtte blåse på henne og prøve å dirigere henne til rett område. Det var ikke lett – delvis fordi det var vanskelig å se henne – men ennå mer fordi hun syntes jeg la meg i saker jeg ikke hadde noe med. "Å hallo, jeg ser du står der og fekter – men du skjønner, jeg holder på med litt viktige saker her borte!"

Grrrr…… . Etter hvert lot hun seg imidlertid overbevise at jeg kanskje hadde et poeng med hensyn til hvor fuglen hadde falt – så vi fikk den da inn til slutt.

Så byttet vi plass med makker og gikk på den andre siden av vannet der vi fikk en enkelmarkering på land når makker hadde hentet inn sin første markering. Denne markeringen gikk ganske bra og jeg fikk inn en liten Krikkand. Så fikk vi en dobbeltmarkering til, en på land og en på vann. Her tok hun den på vann relativt greit tror jeg, men den på land surret hun verre med så jeg måtte dirigere henne her også. Eller kanskje demonstrasjon av ulydighet på fløyte passet bedre? Ja, jeg tror det! Så hadde hun et knallingsforsøk også – makker fikk et skudd og en markering bak ryggen på oss – og det fikk Vimsa for seg at dette måtte hun fikse og kastet seg rundt og i vei bar det. Men jeg fikk stopp på henne etter 5 meter- heldigvis! Hun kunne jo ha ødelagt for makkerhunden! Til slutt skulle vi ha en dirigering og hente hjem en kanin. Her gikk det vel ikke helt på skinner her heller, det var mye egne meninger der ute! Så som den observante leser nå sikkert har regnet ut, ble det en saftig null på oss! Vel fortjent!!!

Men slapp – DET var hun ikke!!! Neste gang jeg er i tvil om hun bare er skinndrektig eller syk, melder jeg henne på en jaktprøve. Dermed sparer jeg en tusenlapp også !

Etter at vi var ferdige på prøven, dro jeg og besøkte Anton – en av valpene som bor sammen med sin familie i Kristiansand. Der ble vi mottatt med åpne armer og av en superglad langbeint labbegutt! Anton og Agnes fant veldig greit tonen kan man si og freste rundt og lekte og hadde det kjempegøy. Vimsa var litt mer moderat interessert – hun hilste vennlig men anså tydeligvis at hennes jobb med guttungen var over for lengst! Vi tobeinte hadde det veldig hyggelig med kaffe, kjempegod marsipankake laget av husets datter og litt hundeprat.

Her er et hodebilde på Anton, han er skikkelig fin synes jeg! Helt upartisk selvsagt.

 

Dagen etter var det et helt annet prøveopplegg, og jeg forsøkte å være litt føre var – så jeg strammet henne opp med en del lydighet og så måtte hun sitte og se på at Agnes apporterte.

Søndagens opplegg gikk ut på at vi gikk i par og det var 3 poster som vi skulle gjennom. Første post var en enkeltmarkering og en dirigering. Her ble vi satt på vent mens makker gikk, og igjen virket Vimsa helt rolig der vi satt. Når det var vår tur, kommanderte jeg et par ”bli” for sikkerhets skyld når skudd og kast gikk. Men hun satt greit og freste først ut når jeg ga kommando – yess! Hun gikk rett på fuglen og kom hjem i fin fart og avleverte uten noe tull. Så var det dirigeringen – den gikk ned mot vannet og jeg trodde kanskje at hun ville rase ned og bade – det var mange hunder som gjorde det. Men det gjorde hun ikke. Hun hang seg opp i området der markeringen hadde vært og lystret ikke akkurat fløyta spontant kan man si. Men jeg fikk da lirket henne ut i rett område og fikk hjem kaninen. Dog var jeg ikke akkurat blid på henne – lille egenrådige kråke!

Så var det til post to som var en dobbeltmarkering – en på vann og en på land i valgfri rekkefølge. Jeg lot henne velge – det hadde hun sikkert gjort allikevel - og hun valgte merkelig nok landmarkeringen først. Her markerte hun helt supert og kom hjem raskt og effektivt – og jeg modererte meg litt til ”lille kråke” - hehe.

Siste post var et feltsøk, her gikk hun fint ut – brukte vinden som hjelper og nesa aktiv og hentet hjem en and og en kanin raskt og effektivt. Det var hele prøven – og jeg var veldig fornøyd med henne bortsett fra dirigeringen da. Så fulgte noen timer med venting til premieutdelingen og jammen fikk vi ikke en 2.premie! Yess, endelig!!! Jeg ble kjempeglad, for vi har gått mange bra prøver uten å få klort til oss noe annet enn 3.premier - så dette smakte godt! Gratulasjoner til Suddens helsøster Aisha som fikk en 1.premie i BK denne dagen.

På hjemveien stoppet vi i Arendal og hilste på en annen av valpene – nemlig Gullit og Bente og Tore. Gullit ble også en kjempeglad for å hilse på oss igjen, man blir jo rent rørt! Han er ikke fullt så langbeint som Anton og Argo, men var litt mer ”ferdig” i kroppen – akkurat som Vimsa var når hun var liten. Men hodene på de valpene vi har truffet igjen nå , er jo utrolig like! Ikke vanskelig å se at de er i slekt!

Her er Gullitt:

 

Gullit og Agnes hadde det kjempefestlig sammen og herjet en god stund før vi måtte sette kursen hjemover. På hjemveien ”passet ” jeg på å bruke tiden til noe nyttig – som f.eks ringe litt ! Det kan meldes at det IKKE er lurt med mindre man har handsfree – ellers koster det fort kr. 1300.- !

Agnes var så heldig å få være hos Anne og familien både lørdag og søndag. Der lekte hun friskt med Sadi og var med på badetur begge dager – så hun hadde det helt suverent. Anne’s to småjenter synes at det var veldig vanskelig å uttale ”Agnes”, så hun ble døpt både Agnus og Magnus før de fant ut at hun heller kunne hete Daisy! Kreativt forslag. Tusen takk Anne, for at hun fikk være hos dere! Som det fremgår av bildet – tror jeg hun pønsker på å dra tilbake! Takk for bildet, Anne - men jeg setter en stopper for den flyttinga altså!

 

07.06

Det går i hundre her i heimen! Forrige uke startet med at jeg hadde lagt et spor til både Vimsa og Sudden på søndag kveld som vi gikk mandag morgen før jeg dro på jobben. Begge to gikk veldig bra. Idag har jeg og Sudden gått et spor igjen, og han gikk veldig fint i dag også. Snart får jeg prøve ham på ordentlig tror jeg.

Agnes og Argo har vært ute og gått spor igjen de også, og nå må vi begynne å legge litt mer krevende spor for dem, for de løser "babysporene" uten problemer og det må ikke bli så lett for dem at de begynner å slurve!

Agnes og Argo er jo også på lydighetskurs hver mandag, og idag trente vi på både tannvisning og fellesdekk - så nå er nok ikke klasse I debuten langt unna - hehe!

Vimsa har fått trene en god del vanndirigeringer , og stort sett svømmer hun i vei utover. Men hun har en tendens til å styre mot "nærmeste" land og gå opp der for så å gå landveien. Det er ikke så lett å bryte dette mønsteret uten å ødelegge for den jobben jeg har hatt med å få henne til å svømme blindt ut.

På onsdag var vi i Håsken og trente med Retrieverklubben, der Vimsa og jeg gikk walp-up og trente landdirigeringer . Sudden fikk også trene litt selvsagt, men jeg fokuserer mer på sporet med ham akkurat nå. Agnes var også i farta med noen markeringer - hun synes det er superfestlig!

Bading har det blitt mye av også, og Agnes er blitt DEN badeprinsessa! Hun svømmer og svømmer og så svømmer hun enda litt til. Hun hopper nå uti fra myrkanten som den enkleste sak av verden, hvis ikke hun stuper da :-) Apporterer fra vann gjør hun også, styrtfestlig synes hun! Idag har hun også apportert vilt for første gang. Hun har jo apportert en tørket gåsevingen helt fra hun var 6-7 uker gammel, men jeg var litt spent på hvordan hun ville reagere på dua. Men det var ikke noe problem - hun fant dua i lyngen, snuste litt og tok den helt spontant og kom tilbake til meg.

Vimsa og Sudden har også apportert due idag, da jeg la den ut på en dirigering for dem. De har fine grep begge to og spesielt Sudden har veldig bra avleveringer.

Avslutter med noen badebilder fra lørdagens badeorgie - der mine tre og Argo svømte og koste seg i en evighet : Hærlig!!!

I kveld startet vi med å trene lydighet med Agnes hos Gro. Vi trente lineføring, stå, apportering og litt sitt og bli. Jeg synes hun er kjempeflink, og hun synes selv at det er gøy! Etterpå trente jeg litt med Sudden og så Vimsa til slutt. De to store liker også å trene, og det gikk bra med treningen - synes jeg selv hvertfall.

Etterpå dro jeg opp til Håsken for å trene litt dirigeringer med Vimsa - det nærmer seg jaktprøve! Først sendte jeg henne ut flere ganger blindt på vann, og det gikk kjempebra . Hun nølte ikke et øyeblikk men svømte ivei. Jeg kastet belønning for henne når hun var kommet ganske langt ut, og det så ut til å virke fint. Så trente jeg Sudden litt på samme måte, og han svømte også fint i vei og fikk sin belønning. Så la jeg opp 3 dirigeringer på land for dem, Sudden fikk litt kortere avstand enn Vimsa. Sudden gikk alle sine rett og fint, mens Vimsa forsøkte å springe i bue over den vasstrukne myra. Men det hadde jeg ventet meg, så jeg var på henne med en gang! Først prøvde hun seg på venstre side - jeg blåste. Så mente hun at det var MYE bedre på høyre side - men jeg blåste igjen. Til slutt sprang hun rett ut der jeg sendte henne - tenk det gikk visst an! Myra er gjennombløt og blytung midt på, og det vet hun godt og prøver seg med å springe der det er bedre for henne. Men har jeg sagt rett fram, så skal hun da gå der - synes jeg. Vimsa er ikke helt enig. De andre dirigeringene gikk hun rett og fint, lille bølle!

Etterpå fikk bikkjene bade og kose seg litt og jeg prøvde å få Agnes til å gå ut fra myrkanten. Hun hadde veldig lyst, og nesten hang etter neglene - men torde ikke helt slippe seg uti. Istedet plasket hun verre og hoppet opp på meg så jeg var søkkvåt. Hun prøvde også taktikken med å forsøke å drikke opp alt vannet ! Men så kastet jeg en pinne uti, og begge de to store hoppet uti. DET ble for mye - hun trakk pusten dypt to ganger og hoppet etter onkel! Og svømte - langt! Jeg begynte å lure på om hun ville klare hele strekket tilbake - og gjorde meg klar til å hoppe uti. Men hun svømte fint tilbake til kanten og dro seg opp som om hun hadde gjort dette hundre ganger tidligere! Lille svømmerske :-))

På tirsdag møtte vi Maria og Argo for en liten økt med jakttrening. Argo var skikkelig flink, han har en utrolig fart ut, nesten snapper dummien i farta og freser tilbake. Det er ikke alltid han synes det er helt nødvendig å komme helt tilbake til Maria - men det kommer seg for hver gang. Agnes var også flink, hun har ikke like stor fart som Argo men er til gjengjeld litt flinkere å komme tilbake til meg. Men det beste er at begge to synes det er supermorsomt! Etterpå la jeg et felt for Vimsa og Sudden som de fikk lov å gå etter at jeg hadde vært på et møte i hyttekomiteen for å planlegge neste ukes dugnad.

I går var vi på fellestreningga med Retrieverklubben. Agnes og Argo var med og gikk litt lydighet og trente kontakt mens det var masse andre hunder rundt og det ble kastet dummies som forstyrrelser. Vi tok ofte time-out på de små og de klarte seg fint. Etterpå kastet Britt-Elin et par dummier for dem, og da var konsentrasjonen brukt opp! Etterpå trente jeg litt dirigeringer med Sudden og Vimsa før jeg gikk ned på myra til de andre og trente litt markeringer der.

I kveld har jeg vært ute og syklet med de voksne, Sudden synes det er gøy å springe og har fin fart. Vimsa ser ikke helt poenget med å springe ved siden av sykkelen, og jeg får ikke akkurat tårer i øynene av farta hennes kan man si! Det ser antagelig helt bedrøvelig ut: Ufølsom og gørrlat eier sleper rundt på en stakkars Labrador! Men da vi skulle gå en tur i skogen - vips freste den "stakkars" Labradoren rundt i skogen og badet av hjertens lyst i opptil flere vannfylte grøfter! Agnes syntes det var blodig urettferdig at ikke HUN fikk lov å bli med på sykkelturen - juks altså! Hun hadde istedet "moret" seg med å bite i stykker madrassen i buret - grrrrr!

24.05

I pinsehelgen har vi vært i Oslo og deltatt på Norsk Retrieverklubb's jubileumsutstilling på Bogstad. Vi hadde leid hytte på Bogstad Camping sammen med Janicke og Spike og Anne Kathrine og Shaddow. Hytta var en vits, knøttliten og helt uten enhver komfort men vi hadde det hyggelig allikevel vi . Lørdag hadde jeg meldt på alle mine tre og vi dro i vei i god tid for å være klare. Det var enda godt at vi starta tidlig, for det var ikke mulig å få parkert i nærheten av utstillingsområdet. Vi fikk bare lesset av bagasjen og så måtte vi parkere langt unna. Jeg hadde regnet med å ha bikkjene i bilen og så bytte hund når vi skulle inn i ringen. Men jeg hadde da hvertfall tatt med en sånn jordskrue til å sette ned i plenen så jeg hadde et sted å tjore de tre gale. Det var strålende sol og kjempevarmt hele dagen og minimalt med skygge, så da ønsket jeg faktisk at jeg hadde et sånt jålete utstillingstelt (ikke le, Marie!) som proffene har.

Førstemann inn i ringen av mine var Sudden i bruksklasse hannhund. Det var 3 hunder i denne klassen, vi var de eneste norske og de to andre var fra henholdsvis Danmark og Sverige - med en drøss med titler foran navnet. Sudden fikk rød sløyfe og ikke noe mer - men en kjempefin kritikk synes jeg. Dommer var Mary O'Donoghue fra Irland.

"Beatiful black coat, excellent head, fine length and good muscles, intelligent eyes, good shoulder angle, good sound bone, nice topline, handled very well, lacked a little hind drive, moved a little wide behind, excellent dog.

Så var det Vimsa's tur for samme dommer:

"Super looking black bitch, kind head, excellent eye colour, good, strong muscles, good neck and shoulder, good topline, excellent bone. Proper shaped tail, coat in excellent order, moved and showed very well ". For denne kritikken fikk vi CK, men ble uplassert i beste tispeklasse.

Så, etter mye venting var det Agnes' tur. Hun fylte 6 måneder på torsdagen, så jeg måtte da stille henne i 6-9 månedersklassen og hun måtte konkurrere mot langt eldre og mer ferdige valper. Heldigvis blåser Agnes i det - hun synes det er morsomt på utstilling hun ! Dommer var Mrs. Marion Lyons fra USA som gav henne denne kritikken:

"Very pretty type, lovely head and face, well balanced, very well made with good bone and feet. Best coat so far. Nice tail. Very well proportioned. Moves well. "

Det var hele 9 tisper i klassen og Agnes ble plassert som nummer 2 i klassen !

Det ble en lang dag i sola, men med så bra resultater gjorde det ikke noe. Det gikk kjempebra for Janicke og Anne Kathrine også, og det var jo ekstra morsomt. På kvelden var vi med på jubileumsmiddagen og koste oss med god mat og et lite glass eller to.

På søndag hadde jeg bare meldt på Agnes, og hadde ikke oppmøte før klokka tolv . Jeg fikk parkert mye bedre og fikk bilen i skyggen så jeg tok bare med Agnes inn. Det var ikke så varmt som dagen før, og det kom en regnskur i ny og ne. Dommer for valpeklassene var lørdagens dommer for Sudden og Vimsa, Mary O'Donoghue fra Irland som syntes dette om Agnes:

"6 months old black bitch. Very well balanced, Typical lab. head and expression. Lovely, alert eyes. Good in neck and shoulder placement. Ampel bone for her age. Still needs to come togehther in movement, nevertheless a very good specimen. Should go on to be a very useful bitch. Very promising."

Vi ble ikke plassert i klassen, men var like blide for det!

Mandag skulle jeg ha startet working test med de store hundene, men måtte dessverre dra hjem rett etter oppropet og gikk følgelig glipp av dette. Litt surt, men vi kommer sterkere tilbake.

Alt i alt har vi hatt en flott helg!

 

10.05

I dag har vi hatt fri fra jobben og dro opp til Bjørg for å trene litt og gå en tur. Først hilste jeg og Agnes på valpene, men Agnes synes de var særs ukule og var ikke interessert i det hele tatt. Mye mer stas å leke med kusine Kanutten, som på sin side synes hun er veldig så voksen og føler at det absolutt er på sin plass at hun oppdrar Agnes litt! Egentlig er hun jo kjempebarnslig selv også, men det er klart - er man hele to år gammel så kan man herse litt med de som bare er knappe 6 måneder.

Vi trente litt nærsøk først, så litt stoppsignal og deretter markeringer over en bekk. Sudden var i kjempeslag idag, han jobbet fint og hadde super fart. Vimsa var i gassen som vanlig og Agnes trente bare nærsøk. Men det gikk til gjengjeld kjempefint, det skal ikke ta mange gangene før hun fikser det. Her er et bilde av henne i fint driv inn til meg med nærsøksdummien.

I kveld har Agnes og jeg trent litt lydighet sammen med Argo og Maria. Det gikk veldig bra, de begynner å bli riktig så flinke de to småtrolla. De kan sitte fint, de kan sitt og bli, de kan sitte "på plass" med fin kontakt, de er gode på innkalling (veeeel - innimellom faller de for fristelsen å springe bort til den andre ) de kan apportere både treapport og metallapport og de begynner å bli flinke til å dekke. Hvertfall synes Maria og jeg det - HELT objektivt !

09.05

Idag har vi vært ute med Maria og Argo og gått tur og trent litt. Vi la ut et feltsøk til de to småttingene først, der de fikk se at det ble lagt ut en masse dummies i et område. Begge to gikk ut i feltet uten problemer flere ganger og søkte fint, fulgte opp vittringene de fikk i nesa og plukket opp dummien. Kjempemorsomt syntes de begge to.

Etterpå la jeg ut et felt for Vimsa og Sudden og sendte dem ut annenhver gang. De gikk bra begge to, men Vimsa er nok et par hakk vassere enn Sudden. Vimsa har hatt løpetid, og Sudden har hatt tre-fire litt slitsomme dager. Men ikke verre enn at jeg har kunnet ha dem sammen, så han er egentlig utrolig flink.

Jeg tok et par bilder av de to valpene, det er ikke så vanskelig å se familielikheten :-))

Argo

Agnes

 

27.04

Det går i hundetrening om dagen, eller rettere sagt: kvelden! På søndag var jeg ute og la spor for alle bikkjene, blodspor til Sudden og Agnes og et bruksspor til Vimsa. Alle tre gikk bra, selv om Suddens spor ikke ble så gammelt som det burde.

Om kvelden var vi oppe hos Bjørg og trente litt markeringer - det er snart jakt-cup igjen. Agnes trente jo også, og hun er så flink så! Markerer fint, full fart ut og full fart rett hjem for å kaste seg opp i armene mine og vise hvor utrolig flink hun har vært altså!!!!

I går var vi på valpekurs hos Gro sammen med Argo og Maria og i kveld har Agnes or Argo gått blodspor. Det var første sporet til Argo - men han skjønte opplegget med en gang. Flink gutt det! Agnes gikk også et fint spor, hun er mer bevisst på hva det hele går ut på nå - hun har gått noen flere spor enn broder'n.

I går kveld var jeg og hundene og gikk en tur ved dammene, hvor det nå holder på å samle seg hundrevis av frosker og padder til det årlige "gangbanget". Agnes oppdaget en padde i skråningen ned mot vannet og ble helt bergtatt. Følgende scene utspant seg: Padda: hopp - Agnes :hopp, padda: hopp - Agnes hopp, padda: hopp, lille Agnes: hopp, padda: plask - Agnes: PLASK!

Jeg ønsker meg fremdeles en bil med sluk i gulvet bak - og synes det er underlig at ingen bildesignere har tenkt på en så praktisk detalj!!

24.04

Idag har vi vært på vår første utstilling, Agnes og jeg, i Drammen. Hun var meeeget misfornøyd med meg på morgenturen vår, tenk - hun måtte gå i bånd mens de andre fikk lov å springe løs. Men jeg lot meg ikke rokke, jeg har nemlig erfaring med mamma Vimsa's sprell før utstillinger! 2 ganger har hun nemlig rullet seg i diverse uhumskheter rett før hun skulle i ringen - med en ganske spesiell odør som resultat.

Bror Argo var også med for å forsvare familiens ære, og de to småttingene var alene i 4-6 måndersklassen. Utstillingen var inne i en hall, og det var påmeldt 84 valper - så det var nok av potensielle lekekamerater der. Agnes synes det var styrtfestlig, men syntes absolutt at hun burde bli sluppet løs - tenk hvilket party det kunne bli ???

Men jeg fikk god kontakt med henne allikevel, og hun gikk ganske fint inne i ringen - og sto også bra foran dommerbordet selvsagt med hjelp av litt wienerpølse. Her er kritikken:

"Meget tiltalende helhet. Utmerket hode og uttrykk. Prima benstamme, kropp og vinkling.Beveger seg utmerket for alderen. Fint showhumør, meget godt fremvist"

Synes det er litt festlig med "fint showhumør" jeg da - DET må hun ha arvet etter pappa Didrik, for Vimsa ser ut som om hun kjeder seg til døde i en ring - hehe ! Etterpå gikk vi mot vinneren av 6-9 månder - og dommeren plasserte Agnes bak den større tispa. Dommeren likte Agnes veldig godt sa hun, men den eldre valpen var mer ferdig og hun valgte da å sette denne først. Akkurat det samme var det med Argo - han viste seg også fint fram med ble plassert bak en eldre hannvalp - som forøvrig ble BIR-valp .

I og med at vi ble ganske tidlig ferdige, fikk vi utnyttet den fine dagen. Vi dro hjemover og gikk en lang tur i skogen - der mine tre svarte ganske raskt fant opptil flere uimotståelige vanndammer og dermed fikk en noe ubestemmelig gråbrun farge ! Godt vi har vannkran ute samt en bra støvsuger!!!

Vi passer fremdeles på Ronja da Ellen sitter askefast i Bangkok på 9.døgnet ! Ronja og Agnes leker litt i blandt og det er ordentlig morsomt å se på. Ronja har ikke en sjanse når Agnes setter i gang! Hun freser rundt, myk og smidig som en katt - og Ronja som fyller 11 år i neste uke og følgelig ikke er like smidig bare venter henne ut for deretter å jage henne rundt. Agnes synes dette er kjempefestlig, men jeg må passe litt på så det ikke går altfor vilt for seg.

Ellers må det sies at Agnes selvtillit er på topp! På treninga onsdag kom det bort en voksen hannhund og ville hilse på henne - men, tenk - DET ville den unge damen ha seg frabedt! Så hun bare freste og klapret med tennene til ham - det torde ikke Vimsa gjøre før hun var nærmere 3 år!! Lille kråke...

19.04

Helgen har gått som en røyk som vanlig, hvor blir fridagene av?? Jeg synes uka burde ha 5 fridager og 2 jobbedager - det hadde vært helt perfekt!

I helgen har Agnes begynt å gå blodspor. I går la jeg to små spor med en vinkel til henne, og jeg hadde blodet godt. Det første sporet var utrolig spennende med blodet - hun slikket i seg det aller meste tror jeg. Men hun fulgte også dermed sporet, vinkelen gikk som en lek. På det andre sporet var det ikke fullt så mye slikking , men hun fulgte fint blodflekkene, tok vinkelen fint og fant rådyrkløven. Den tok hun med en gang hun ble introdusert for den forresten - hun nølte ikke ett øyeblikk. I dag har hun også fått et spor, litt lenger og med en vinkel. Hun slikket litt blod på oppsparket men etterpå bare fulgte hun sporet klokkeren, tok vinkelen og fant kløven. Kjempemoro!!

På lørdag tok den unge damen sine første svømmetak også. Hun har begynt å følge etter Vimsa og Sudden når de bader og plutselig ble det altfor dypt for henne gitt. Men hun tok det med stor fatning - bare svømte to tak bort til kanten og dro seg opp - like blid! Det skremte henne ihvertfall ikke, for i formiddag nesten hang hun utover vannkanten da vi gikk tur, og plutselig ramlet hun selvsagt uti vannet. Samme taktikk - bare svømte til land og ristet seg.

I kveld har vi vært en tur oppe hos Bjørg, og før vi gikk tur så kastet vi noen markeringe. Agnes startet moroa med 3 fine apporteringer. Hun fyker ut og henter, kommer farende tilbake og kaster seg i armene mine! Hun synes dette er så moro, så moro.

Sudden hadde kjempeflott fart idag og hentet både enkle og doble markeringer helt strøkent. Vimsa fikk først en enkel markering, så 2 doble og tilslutt en dirigering mot der den første enkle markeringen hadde vært.

 

13.04

Her går det i hundre om dagen,! Med så fint vær som det har vært nå, er det bare å få i seg litt mat og så ut med hundene. Endelig kan jeg gå akkurat derr det passer meg, veldig deilig. Jeg går mye i terrenget utenfor stiene da dette er mer utfordrende og spennende for bikkjene .

Vi trener stadig litt jakt, Agnes har sågar forsøkt seg på et bitte lite felt også - det gikk kjempefint. Jeg har kjøpt en liten kanindummy og den er favoritten. Hun har ved flere anledninger vist at hun ikke vegrer seg for hårvilt, senest på søndag da hun kom bærende på en rotte! Vi var og gikk tur sammen med Line og Anita og 10 hunder - og gjett om Agnes hadde det gøy! Det har hun forøvrig ofte - livet leker for en liten labbejente!

Hun har vært i studio hos Line og tatt flere bilder - kan absolutt anbefales!

Vi har trenet idag også vi, sammen med Janicke og Spike og Anita og Cruiser. Mine hunder jobbet veldig bra idag, jeg er kjempefornøyd! Vimsa har åpnet ørene og lystret fløyte og håndtegn og hun jobbet som en gal på både markeringer og feltsøk. Sudden jobbet også bra, han har ikke verdens største fart - men han jobber jevnt og trutt og gir seg aldri. Agnes fikk markeringer idag og fortsetter å jobbe fint. Hun bruker nesa aktivt og synes det festligste i verden er å kommer helt opp i armene mine og stikke dummien opp i fjeset mitt.

Agnes interesserer seg for veldig mye, bl. annet hagearbeid og alternativt kosthold. I løpet av vinteren har hun tynnet hekken min og nå holder hun på å lage flis av de greinene hun har tygd ned. Hun er også veldig bekymret for at meitemarken i plenen ikke skal få nok luft og har satt i gang et prosjekt for å lufte den - veldig!

Mat er ikke videre interessant, i motsetning til mamma og onkel så synes hun ikke det er så viktig å spise. Jeg tror hun er litt usikker på om ikke et alternativt kosthold bestående av såpevann og døde mus er mye mer nyttig for en liten labbejente! Hun stikker hodet notorisk hodet inn i dusjen og drikker såpevann av hjertens lyst hver gang jeg dusjer eller vasker håret. Og da vi skulle hjem fra hytta på Blefjell, hang hun oppi skurebøtta og slurpet i seg grønnsåpevann. Men toppen kom i går da vi var oppe hos Bjørg for å titte på valpene. Bikkjene mine var ute og koste seg, og jeg sto på kjøkkenet og pratet med Bjørg, plutselig så jeg at hun tok noe grått i munnen og jeg innser med et hyl at hun har en mus i munnen. Nå er det i og for seg ikke så ille for en apportør, men det var helt tydelig at hun ikke hadde til hensikt bare å apportere musa - når jeg kom springende ut på trappa og forsøkte å avverge måltidet - bare skyndte hun seg å svelge krypet i en viss fart!!! Jeg hørte bare en rå latter fra kjøkkenet - for noen venner jeg har! Ikke har hun blitt dårlig heller - men for sikkerhets har hun drukket enda litt såpevann i dag! Mums, sier Agnes ;:-)) Hva jeg sier - gjett????

I formiddag var vi og trenet jakt sammen med Argo og Maria igjen. Jeg og bikkjene hadde vært på Blefjell noen dager i påsken og gått litt på ski - men været var heller miserabelt med tjukk tåke og snøvær så jeg gav opp og dro heller hjem til barmark og sol!

De to små jobbet fint i dag begge to og synes att apporteringstrening er superfestlig. Her kommer Agnes i full fart tilbake - dog er vel grepet ikke det optimale!

Da vi kom ned til hytta igjen, var Gro der og trente lydighet med sin gjeng av Border Collies. Etter at hun var ferdig fikk Agnes og Emil leke litt og som bildene viser - har de det veldig gøy.

Til slutt MÅTTE jeg bare ta et bilde av Gro! Sånn blir man seende ut etter å ha trent lydighet og jeg vil presisere at den lille nudelige labben på bildet IKKE har noe med hvor møkkete Gro ser ut - selv om Gro påstår det motsatte!

29.03

I dag har vi hatt jakttreningspremiere for sesongen og gjett om det var populært - både hos to- og firbeinte egentlig? I går "fant" vi noen meter barmark i skogkanten ved hundehytta og det måtte jo bare utnyttes. Maria og Argo kom også, samme med Janicke og Spike og jammen dukket Gro og Emil opp til og med.

Maria og jeg startet med de to små håpefulle, og Argo fikk starte mens Agnes ble satt "på vent". Jeg "heppet" og kastet en valpedummy, og Argo kom fykende og apporterte som han aldri skulle ha gjort annet. Han hadde litt vanskeligheter med å konsentrere seg ved avleveringene - ville gjerne ta en liten æresrunde eller to sånn att ALLE fikk beundret hvor flink han var! Men når vi gikk litt lenger bort fra de andre hundene gikk det veldig bra. Vi kjørte et par runder og gav oss mens innsatsen og resultatene var på topp.

Agnes var også kjempeklar for litt apporteringer, hun nesten spant avgår, kastet seg over dummien og kom tilbake i full fart. Skikkelig gøy!! Det gikk såpass bra at jeg trakk starten noen meter bakover og hun fikset det også. Men jeg gav meg på topp med henne også, de er små ennå og plutselig er konsentrasjonen borte.

Vimsa ble helt rabiat da hun forsto at vi skulle jakttrene, hun hoppet og spratt og var helt og alldeles gal! Imidlertid virket det som om ørene hadde rustet i løpet av vinteren, det ble til tider en smulle hissig fløytebruk! Men hun tok seg opp etter hvert og avsluttet med å plukke inn de 3 siste dummiene fra et feltsøk som jeg hadde lagt ut for Spike.

Sudden var også veldig lykkelig for å trene litt igjen, han jobbet i vei - litt rusten var han nok han også men sånn er det jo gjerne når man ikke har trent på lenge synes jeg. Alt i alt gikk det ikke så verst og det blir nok ikke så lenge til neste trening kan jeg tenke meg.

28.03

Idag har vi gått tur med Argo og Maria igjen, koselig med søndagsturer! De to småttingene koser seg veldig og freser rundt som to raketter. Vi fant et lite stykke barmark i skogkanten ved hundehytta og hundene koste seg verre. Vimsa og Sudden badet selvsagt mens Ronja synes sånt er helt unødvendig - litt verdighet har man da!

Litt søskenkjælighet???

Mens mamma Vimsa overvåker småttisene

Sånn må du gjøre Agnes - nedi vannet med deg!

Argo begynner å bli riktig langbeint

 

24.03

Idag jubles det her i heimen! Endelig er sistemann av Suddens avkom røntget og det med A på både hofter og albuer! Statistikken ble også bra - 9 av 10 er fri på hofter og 9 av 10 er fri på albuene, og totalt er 8 av 10 helt fri på både hofter og albuer.

Vi sliter med å finne egnede steder å gå tur om dagen. Enten er det så råtten snø at vi synker langt nedi eller så er det så sølete som søren. Vimsa har begynt badesesongen og muntrer seg opp med det. Hun fant en grøft full av vann og i beste Vimsa-stil la hun seg nedi til halsen og virkelig koste seg! Brrr....

I dag har vi fått besøk - schäfertispa Ronja skal bo hos oss mens matmor skal gå til Mount Everest - hei og hå! Ikke helt til toppen , men til Base Camp som ligger på drøye 5000 meters høyde. Ronja er datter av min schäfertispe Gyda, så det er moro å ha henne her en stund. Ronja er straks 11 år og er en moden dame som er litt grå i barten - om man kan si sånt om modne damer - hehe! Agnes har vært helt i støtet i kveld og satte straks på charmen for å forsøke å innynde seg hos Ronja. Nå ligger hun på gulvet og stirrer beundrende på Ronja som troner i hundesengen sin og later som hun ikke ser sin lille fan.

 

16.03

I kveld har jeg vært på årsmøte i Retrieverklubben avd. Vestfold. Vimsa fikk to fine, malte tretallerkner - en for viltsporchampionatet og en for vinner av Allsidighetscupen i Vestfold for 2009! Her ble forøvrig Sudden nummer 3! Det er Labradorene sine det, tenker jeg! Så får vi se om Agnes - eller skal vi si Florence - etterhvert lærer seg noe mere enn å herpe førstehjelpsutstyr!

Agnes er med på jobben hver dag nå, hun ligger i buret og sover hele dagen og er så snill som en engel. Men det engleaktige stikker ikke så dypt og rampestrekene kommer veldig lett fram. Idag skulle jeg til bedriftslegen, og jeg tenkte at Agnes bare kunne være i bilen så lenge, så slapp jeg å drasse buret ut og inn igjen. Det var ingenting i bilen som kunne friste trodde jeg - bare teppene til Vimsa og Sudden og så en bag med førstehjelpsutstyr som jeg hadde fått trikset til meg fra forsikringsselskapet. Denne bagen var av solid, hard nylon - så jeg regnet med at den ikke ville være i faresonen for små valpetenner.

Jeg kunne ikke tatt mere feil! Når jeg kom tilbake etter tre kvarter, holdt Agnes på å teste ut en pustemaske! Da var bagen behørig åpnet - i hjørnet selvsagt - og inneholdet var hvertfall ikke egnet til å yte førstehjelp med! I tillegg var det dradd ut ca. 50 meter bandasjer, diverse plaster var det plutselig en hel masse små biter av, plasthanskene var gjennomhullet og instruksjonsheftet var halvspist. Hun hadde kort og godt hatt det kjempetravelt og kjempegøy! Lille ugangskråke!!

Jeg må skryte litt av Vimsa så helt på tampen idag, hun har blitt nummer 12 i Retrievercupen for 2009. Retrievercupen er en allsidighetscup der man får poeng for utstilling., jakt, working test, spor, lydighet osv. Dette er for alle retrieverrasene og det var 80 hunder på lista. På de tre siste årene har Vimsa blitt nr. 9,12 og 12 - heia Vimsa!

Idag har vi gått søndagstur sammen med Maria og Argo i et strålende vintervær. Vi gikk på en anleggsvei, som var en smule sølete kan man si. Her kommer det noen bilder fra turen

Agnes og Argo hadde det veldig festlig i søla!

Ingen har vært så smarte og tatt med niste, så da får vi vel skaffe maten selv da!

Argo digger onkel Sudden !

Sånn så Argo ut etter turen! Som Maria lakonisk smset : Vi har sand hvis du skulle trenge det!

I går kveld var vi i ridehallen i Andebu sammen med Retrieverklubben. Jeg tok med Agnes først, det går mye tid med til å sosialisere henne - men det er jo både gøy og nyttig. Hun er da også "hjemme" overalt og er bare trygg og glad! Jeg ble satt i gang med å kommandere de andre, og etter å ha kommandert dem rundt - kastet jeg også noen dummier for dem. Agnes var med, og da en dummy landet rett bak oss - etter et heller mislykket kast - krrrmmmt, kastet hun seg rundt og apportere dummyen. Den var jo så stor at det bare var såvidt hun klarte å gape over - men så søren om hun slapp. Hun spradet rundt med den digre dummyen i munnen og var stolt som en hane.

Så ble hun satt i bilen og Sudden fikk lov å apportere litt. Ole Kristian kastet litt for meg, og Sudden var helt i støtet og synes det var veldig festlig. Den første apporten havnet sånn at han måtte springe forbi flere av de andre hundene, blandt andre en ung hannhund som var i overkant livlig og som gjødde som besatt hver gang noen ble kastet. Når Sudden var på høyde med denne hunden, bråstoppet han og ville ikke springe lengre. Da tok jeg ham bare med forbi denne hunden og sendte ham derfra, og han apporterte ok kom tilbake uten problemer. Neste dummy ble kastet på samme sted , og nå apporterte han direkte, uten å la seg stoppe av den andre hunden. Jeg synes det er helt greit, Sudden er nok stor og sterk - men han vil ikke ha noe bråk hvis han kan unngå det!

Ikveld har vi hatt det travelt! Først har Øivind og jeg måket snøen av hyttetaket på hundehytta, så en lynrask luftetur med bikkjene før jeg og Agnes dro en tur i hallen. Der trente vi på kontakt, sitt og litt dekk før broder Argo kom og de to kanaljene ble mest opptatt av å ta rotta på hverandre. Det dukket også opp en schäfervalp og en liten mellompuddelvalp, så det var det reneste valpetreffet der oppe. Det er vel unødvendig å si at Agnes hadde det kjempefestlig?

Dessuten oppdaget den unge damen vann for alvor, da det lå en ganske stor vanndam på gulvet etter en traktor. Agnes har jo ikke sett mer vann enn det som er i vannskåla, da det bare har vært snø "hele" hennes levetid. Først lurte hun fælt hva det var for noe, snuste litt og prøvde med labben for å teste. Men etterhvert ble det riktig så festlig, hun kunne jo nemlig gå i vannet, så kunne hun springe i vannet og så kunne hun tilogmed springe fort gjennom vannet - så kult! Veldig dumt at det ikke gikk an å ta med vanndammen hjem, synes hun! Jeg mer enn aner hva som kommer til å skje senere på våren når hun og Vimsa virkelig finner store vanndammer! Det kommer ikke til å bli en tørr vår, for å si det sånn :-)

Kvelden ble avsluttet med en ganske lang kveldstur før soffaen ropte veldig på meg :-))

27.02

Herregud så lei jeg er av snø - jeg vil ha vår og barmark - NÅ!! Det er helt umulig å gå andre steder enn på brøytet vei - skogen er uframkommelig, selv med truger. Nå vil jeg kunne gå hvor jeg vil, trene og ha det morsomt med bikkjene - jeg er sikker på at Agnes bare venter på å få gå spor! Tenk så spennende !!! ÅÅÅÅ, jeg gleder meg :-))

Men både hun og de andre to elsker snøen de og koser seg verre. Et lite bilde fra hagen vår - gjerdet er 1,60 meter høyt! Riktignok har jeg måket av taket, men dog. Agnes synes det er helfestlig, tror hun har anlegg som lavinehund!

Ellers vokser og gror hun, selv om hun er nesten umulig å få mat i. Mat er oppskrytt synes hun, hvertfall tørrfor. Jeg har alltid hatt matglade hunder, så dette er veldig uvant for meg. Men hun er til de grader kvikk og opplagt, så det er i grunnen mest meg som lider under hennes matvegring. Vimsa leker veldig mye - og ganske høylydt med henne, det er morsomt å se på dem. Men Agnes' store idol er Sudden - hun bare digger ham! Lykken er å få sneket seg til å ligge med hodet på bakbeinet hans og sove, da ligger hun så stille, så stille. Sudden selv tror jeg godt kunne vært denne idoldyrkingen foruten, han fatter fremdeles ikke hvorfor det var nødvendig å beholde henne her. Alle de andre plageåndene forsvant jo, hvorfor ikke den siste også?? Men han har kapitulert litt, og kan nedlate seg til å leke med henne nå og da.

Vimsa har kommet seg veldig etter valpingen, grisebusten er borte og pelsen er snart tilbake. Hun har fremdeles ikke full pels, men det kommer seg veldig. Blid og glad er hun og på torsdag fikk hun trent litt jakt trening inne i ridehallen og var helt ekstatisk over det!

Sudden er også blid og glad, litt oppgitt over Agnes selvsagt - men bare han får være sammen med meg og får masse kos, er han i grunnen fornøyd. Han er en mammadalt av rang, den gutten.

Agnes og jeg er stadig på tokt over gangbrua, og "gjør" byen. Det synes hun er et festlig påfunn og strener hit og dit i kobbelet. Men hun er litt forundret over hvor mange uhøflige mennesker det er - tenk å ikke hilse på henne da! Men noen lar seg jo sjarmere og blir rikelig belønnet med glade hopp og slikking. Hun ser i grunnen veldig positivt på livet, lille Agnes!

15.02

Agnes er en aktiv ung dame som alltid har mange prosjekt på gang. I dag har hun vist stort engasjement for husarbeide og deretter har hun tatt ansvar for å øke omsetningen i en av byens databutikker . Hun hang i skurefilla, drakk såpevann, sloss med støvsugeren og var hele tiden mest mulig i veien. Etter å ha hvilt seg litt, var hun på farten igjen og knerta ledningen til pc-tastaturet mitt - hei og hå!

Vimsa er veldig flink og leker mye med henne, og selv Sudden har smeltet og nedlater seg til å leke litt med henne. Han brummer litt for å opprettholde selvrespekten, men mener ikke noe med det - og Agnes tar heller ikke det minste notis av brummingen hans. Hun bare digger onkelen sin!

Vi trener litt hver dag, litt stå , litt sitt og så har vi så smått begynt på "dekk". Innkalling trener vi mye på, og hun kommer stort sett springende så ørene flagrer når jeg fløyter eller roper på henne.

Sudden har tatt på seg en ny rolle - han er nå den store patriarken i følge seg selv. Når det bare er oss som går tur, går han litt foran og holder utkikk sånn at det er trygt for kvinner og barn å komme. Men han glemmer seg jo innimellom og freser rundt med Vimsa - heldigvis. Men han er jo søt da - når han strammer seg opp hvis han tror han må passe litt på flokken sin!

07.02

Idag har Sudden og jeg vært i Messehallen i Tønsberg på Retrieverklubbens utstilling. Vimsa og Agnes måtte være hjemme, Agnes er for ung for å være med og Vimsa har hengepupper og en grisebust av en pelskvalitet og jeg tviler på om hun ville gjort stor lykke i ringen. Det gjorde forsåvidt ikke Sudden og jeg heller - dommeren likte oss ikke og gav oss en blåsløyfe."4 år gammel hannhund av god type, hodet kunne hatt mer markert stopp, noe kort hals, kunne hatt bedre vinkler foran og bak. Kort, kompakt kropp som er noe tung, sterk rygg. Bevegelser er ok, bra pels og hale" var hans dom. Nåja, ham om det - vi er ikke enige!

Da jeg var ferdig på utstillingen, fikk jeg en SMS fra Maria, Anders og Argo som ville gå en valpetur i det fine været. Så vi durte hjem og fikk skiftet fra mitt "moderat pyntede utstillingsantrekk" til mine kjære Fjellräven-bukser og var klare for tur i en fei. De to småttingene hadde det veldig gøy, herjet og lekte i snøen og begge prøvde etter beste evne å dynke den andre mest mulig.

Argo i farta

Nå skal du få, broder'n!

Og enda lenger ned i snøen skal du!

Agnes har vært så heldig å få låne et dekken av Gro, litt stor - men veldig deilig å ha når det er så kaldt som det er nå. Og hun er da søt i den?? Det synes hvertfall jeg - helt objektivt sett :-)

 

 

 

29.01

 

Idag er valpene til Vimsa 10 uker gamle - det er jo nesten et lite jubileum :-)
På tirsdag reiste lille Frøken Bergen fra oss - hun heter nå Arja. Jeg fulgte henne og Alfhild til flyplassen og ble selvsagt med inn for å se dem vel avgårde. Arja gjorde umiddelbart suksess på Torp! Først kom det stimende ikke mindre enn 3 stykker for å sjekke dem inn - dvs. 1 sjekka og 2 beundret. Så var det gjennom sikkerhetskontrollen - og sjelden har jeg sett noen som har fått SÅNN oppmerksomhet altså! Jeg tror nesten selveste Bin Laden kunne passert bak ryggen på dem uten at de hadde løftet på et øyebryn. De var ivrig opptatt oppi bagen der lille Arja stakk opp sitt lille nusselige hode og pratet og klappet på henne. Så det tok sin tid å komme seg videre for Alfhild! Men de kom seg greit hjem og Arja hadde tatt reisen med knusende ro og sov nesten hele tiden.

Så nå er det bare Agnes som er igjen her. Jeg trodde hun skulle savne Arja veldig, men det har gått forbausende greit. Hun freser rundt her og har tatt opp de stolte familietradisjoner med å herpe på datautstyret mitt. Vimsa tygde i sin tid i stykker ADSL ledningen et par ganger, Agnes har ødelagt høytalerkabelen. Dessuten er hun en dedikert interiørforbedrer! Hun liker ikke skarpe hjørner og gjør sitt beste for å utbedre disse, hei og hå!

I går var vi i ridehallen med Retrieverklubben og det var jo veldig festlig selvsagt. Hun hang i kobbelet for å prøve å bli med på moroa med de voksne og var en konstant kilde til forstyrrelse.

Vimsa fikk trene litt i går også mens Agnes til sin store forsmedelse ble satt i buret. Vimsa er så opplagt og glad om dagen - hun freser rundt med Sudden, leker med Agnes og synes det er toppen å trene litt igjen. Hun er så tålmodig og snill med Agnes, inviterer den lille med på lek - og hvis Agnes blir litt usikker, så legger hun seg ned og viser at det bare er moro. Jeg sender en varm tanke til Vimsa's mamma - Maxi, som helt tydelig har vært en god mamma for Vimsa og som har lært sin datter hvordan man tar vare på avkommet sitt!

22.01

Først og frems roper vi hurra for Sudden-datteren Hårkollen's Kira som er røntget med resultat A på både hofter og albuer. Jippi!!!

Her hjemme holder småjentene meg beskjeftiget, de holder på med treningen mot å bli stuerene og de skal aktiviseres - mye synes de selv. På torsdag var vi i ridehus og trente med Retrieverklubben. Bror Argo kom også og alle tre hadde det helfestlig og syntes ikke det var det minste skummelt. Tvert imot syntes de at det var party, party - og hadde de enda hatt det minste vettuge eiere som hadde sluppet dem løs - ja, så hadde kvelden vært fullendt!

Etter en stund satte jeg mine to i et nyvasket (!) tøybur og trente med først Vimsa og så Sudden. Vimsa tror jeg ikke trodde sin egen lykke - tenk, å få trene igjen! Hun var helt i gassen og hadde det helfestlig hun også. Sudden var også svært fornøyd og jobbet på som bare det. Men jeg skal si det var to små labbejenter som nærmest besvimte når de kom i bilen og snorksov hele veien hjem. De to er blitt veldig knyttet til hverandre, så det blir nok en veldig stor overgang for dem begge når lille Frøken Bergen flytter på tirsdag!

Idag har vi møtt Argo og Maria igjen og gått en liten tur med de små. Eller - gått og gått! Det ble mest å stå og vente på de små som hadde tusen ting å sjekke ut, snødriver å base i og en god del leking som skulle unnagjøres.

Agnes og Frøken Bergen er mye ute i hagen og leker - bl.a. leker de gartner. Jeg kan vel si det sånn at jeg ikke trenger å beskjære rosene i år og at hekken kommer til å være veldig glissen i en halv meters høyde :-) Men hekken har vært ute for små labbetenner før den, så den kommer seg sikkert igjen. En annen festlig lek, er å jage onkel Sudden. Han er ikke begeistret for de små for å si den sånn og flykter når de kommer for nærme. Så det er et ganske morsomt syn der den store Sudden kommer springende med de to små halsende etter! Han brummer "hold dere vekk" til dem, men det tar de seg overhodet ikke nær av. Vimsa derimot, er veldig flink og tålmodig når hun leker med de små og tar ikke fem øre for å være den barnsligste av de tre!

I helgen er det jo også en uke siden de andre 5 flyttet hjemmefra, og rapportene som jeg får sier at alle valpene har slått seg fint til ro i sine nye hjem og at det går veldig bra. En kjempesøt tilbakemelding kom fra Kikki i Kristiansand som har Anton. Familien har 3 barn som har blitt perlevenner med Anton. Og hver morgen står Anton nede og venter på at barna skal komme ut av sine soverom i andre etasje, mens han logrer så intenst at han ramler omkull!! Lille godingen!!

19.01

I kveld har jeg og småtullene vært i hallen, verden må jo utforskes nå. Min fiffige plan var å ha de ta småttingene i det bærbare tøyburet mens jeg trente med Sudden. Turen fra bilen og ned til hallen ble en liten prøvelse med to valper i bånd. Vi hadde flere diskusjoner underveis om hvilken vei vi egentlig skulle gå ! Så jeg fant ut at det som gikk best, var å slippe dem løs og så bare gå. Da kom de pilende, men så fort båndet kom på fikk de egne meninger og visste MYE bedre enn meg hvor hallen var.

Vel inne i hallen, ble de stående og bare kikke seg rundt. Jeg mista bandet til Agnes, og hun satte fart innover i hallen - det var jo så fint å springe der. Så jeg blåser innkalling med fløyta og hun bråsnur og kommer løpende mot meg. Halvveis innser hun at hun er langt unna meg på et helt fremmed sted og bråstopper usikkert. Men når jeg blåser i fløyta igjen og roper på henne i tillegg samler hun seg og kommer farende. Da var hun litt sjelven noen minutter, men så kommer det så mange hyggelige mennesker og hilser på henne så da er det skumle glemt. Etter dette var de to jentene dronninger av hallen og ville aller helst ut og springe og leke med alle som gikk lydighet. Men å ha dem i tøyburet kunne jeg bare glemme etter at de bæsjet der inne! Så etter en halvtime satte jeg dem i bilen og tok med Sudden for å trene litt.

Sudden var veldig flink i keld, tror han syntes det var stas å trene litt igjen. Vi trente litt lineføring, innkalling, stå under marsj, ut til markør og fellesdekk. Synes han gikk forbausende bra med tanke på hvor lenge siden det var siden vi trente lydighet sist. Flinkeste gutten sin det!

Da jeg kom tilbake til bilen lå de to småttingene og snorksov - det tar på kreftene å være sånn i gassen. Men når vi kom hjem, var det full fart i lekegrinda igjen. Og til Gro som bekymret seg for at de små bare skulle apportere saker med fjær - i kveld har de apportert matskåla si og den er av metall. Det var egentlig vann i den da de begynte å bære den rundt kan jeg meddele!

Den eneste som ikke fikk trent i dag var Vimsa, vi får ta det igjen på torsdag da vi skal i ridehus og trene med Retrieverklubben.

17.01

Jøss, så stille det har blitt i heimen! 5 av valpene har reiset til sine nye eiere, og nå er det bare Agnes og den tispa som forhåpentligvis skal til Bergen som fortsatt bor hjemme :-) Rapportene fra valpekjøperne sier at alle de små la seg pent i burene sine på hjemveien og sov hele veien bortsett fra en tissepause eller to. De koser seg også sammen med sine nye familier og det er jeg veldig glad for. Det skal bli spennende å følge de små framover!

På torsdag var jeg, Vimsa, Sudden og alle valpene i fotostudio hos Line for å ta bilder av hundene. Line holder på å utdanne seg til fotograf, og etter resultatene å dømme blir hun en Mesterfotograf! Jeg trodde at valpene kom til å være litt forsiktige på et helt nytt sted og regnet med at det ikke skulle bli så vanskelig å få tatt noen bilder av dem mens de var litt preget av stundens alvor. Jommen sa jeg smør! Studioet var et helfestlig sted i følge de små og de bare freste rundt som gale - det var jo bare SÅ fint å springe der! Line bemerket tørt at " de er jammen miljøsterke"!

Her kommer et par bilder fra Line - jeg gleder meg til å se resten.

13.01

Først og fremst gratulerer vi den store, fine gutten vår med dagen i dag - Sudden er nemlig 4 år! Han har fått litt ekstra god mat og et griseøre å kose seg med i kveld også.

Nå er det snart levering av de små - i morgen er det siste natt med gjengen! Det er en ganske aktiv gjeng, både i går og idag har de fått vært ute og lekt i snøen og det er altså bare helfestlig! Og de er blitt helt utrolig gode til å rive aviser i småbiter- dersom de viser like gode takter i andre aktiviteter så ser fremtiden veldig lys ut.

Her er et lite bevis på oppfinnsomheten: Det var strøkent når jeg gikk!

Og her kommer noen bilder av den lille Bergensjenta vår:

I farta altså

Leker med mamma

07.01

Lenge siden siste oppdatering - jeg har ligget i hardtrening mot "Norsk Mesterskap i Bæsjeplukking" så jeg har vært litt opptatt! Himmel og hav så mye T & B det blir etter 7 valper - helt utrolig. Men ellers er de jo kjempesøte og morsomme, jeg sitter hele kvelden i valpekassa og leker og koser med dem - trenger nesten ikke tv for tiden. I morgen er de 7 uker, og når jeg tenker tilbake har disse ukene bare fløyet av sted og det har vært en rivende utvikling på småttingene. Fra å være blinde og døve små rotter til runde og kraftige små hunder. Nå har jeg bare en uke til å kose meg med dem før de skal flytte til sine nye eiere - og det kan jeg si: de leveres med sussemerker alle som en!

I går hadde vi en annen feiring her i heimen - da hadde Sudden vært hos oss i 2 år og de store fikk hvert sitt griseøre å kose seg med. Om en knapp uke fyller han vår 4 år og da står det ny feiring på programmet.

Kristiansans nye Prince Charming - Anton -får stå for bildene i dag. Han er SÅ søt og nudelig!!

Men så slipp meg ut da, menneske!

Det er veldig spennende og litt skummelt å drikke vann fra den store skåla!

Oj, jeg fikk leverpostei når jeg var flink gutt og kom springende så fort de små bea mine klarte når mor ropte! Smaskens

01.01

Valpene er 6 uker idag, på den første dagen i det nye året. Idag var det ikke så kaldt, bare noen få kuldegrader og jeg bestemte meg for at valpene skulle få komme ut i snøen. Jeg fant ut at jeg skulle kombinere dette med en kjøretur, så jeg stablet alle valpene i buret sammen med Vimsa som moralsk støtte. Sudden fikk sitte i baksetet, onkel måtte jo også være med :-)

Det var litt piping baki buravdelingen, men ingen panikk. Etter et kvarter var vi framme ved målet - en brøytet skogsvei. Jeg slapp ut de store og alle valpene strømmet i vei. De var overhode ikke skeptiske til snøren, dette var da bare SÅ gøy! Noen smakte på snø så jeg, men ellers bare sprang de rundt i ett mylder. Vimsa og Sudden sprang også rundt og lekte, så det var rene famielieidyllen! Men etter ca. 5 minutter synes jeg det var nok, det var jo tross alt kuldegrader og en litt sur vind. Ingen grunn til å overdrive. Så de små ble satt inn i bilen igjen - og jeg tror jeg talte dem sikkert 14 ganger for å være HELT sikker på at jeg hadde fått med alle. På hjemveien sovnet hele bunten - det er nemlig veldig slitsom med så lange turer!

Det var dårlig lys for fotografering, men verdensnyheten måtte jo dokumenteres - så her kommer noen bilder fra dagen:

Den største hannhunden ville gå litt på oppdagelsesferd

Her kommer vi....

Hmmm - et spor som må sjekkes

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

+

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Send mail til designer